Norske polarheltbilder

Fridtjof Nansen: "Det store kameraet i Polhavet", ca. 1895

I dag er det 100 år siden Roald Amundsen som det første menneske nådde Sydpolen. Ett av Norges mest berømte fotografier dokumenterte bragden. Press forlag har samlet en rekke polarbilder i et nytt, imponerende bokverk.

Fridtjof Nansen: "Det store kameraet i Polhavet", ca. 1895

Det er Harald Østgaard Lund, forskningsbiblotekar og fotohistoriker ved Nasjonalbiblioteket, og Siv Frøydis Berg, idéhistoriker og forskningsbiblotekar samme sted, som har samlet norske polarheltbilder fra 1888 til 1928. Det var forøvrig Østgaard Lund som for kort tid siden fant det eneste kjente originale bildet fra Roald Amundsens berømte sydpol-bilde – i Tasmania. Inntil nylig har vi kun hatt reproduksjoner av dette bildet, men i et album kalt «Tasmanian Views», samlet av fotografen Edward William Searle, finnes den eneste kjente originalen. Searle arbeidet som assistent hos fotograf John Watt Beattie i Hobart, Tasmania, det første stedet Amundsen kom til etter å ha returnert fra Sydpolen og hvor han fikk sine filmer framkalt. Beattie – som var like kjent i hjemlandet som Wilse var her hjemme – laget nok noen ekstra kopier fra Amundsens originalnegativer da han fikk se hva han hadde fått mellom hendene.

Polarhistorie i hendene

Jeg kjenner følelsen. For en god del år siden ble jeg kontaktet av Aschehoug forlag med spørsmål om jeg kunne lage kopier av noen gamle negativer de hadde funnet innerst i et arkivrom som skulle ryddes. Deres egen fotograf hadde ikke fått til å lage kopier fra de svært kontrastrike negativene i stort format. Opptakene viste seg å være Frithjof Nansens orginalopptak på nitrat-bladfilm fra ekspedisjonen der de forsøkte å nå Nordpolen ved å la Fram fryse inne i isen. Ashehoug var Nansens forlag, derfor befant disse negativene seg hos forlaget. Jeg så fort at eneste måten å kopiere fra disse negativene på var å benytte gammeldags utkopieringspapir (lyset danner i kraft av seg selv et fullverdig bilde på fotopapiret, det skal ikke framkalles). Bildene ble siden tonet i gull og platinum for å gjøres holdbare. Resultatet ble svært vakkert, og det var en helt spesiell følelse å stå der i eget mørkerom med Frithjof Nansens hundre år gamle originalnegativer i hendene. Og ja, også jeg laget noen ekstra kopier.

Olav Bjaalnds berømte sydpolbilde, akkurat 100 år gammelt i dag.

Brukte fotografiet bevisst

Amundsens bilde fra Sydpolen er ikke hans bilde. Det er fotografert av Olav Bjaaland, en av de andre deltagerne på sydpolekspedisjonen. Amundsen hadde imidlertid sikret seg i sin kontrakt at han hadde full råderett over alle fotoopptak fra ekspedisjonen. Bjaaland så aldri negativet igjen.

Helt fra begynnelsen av tok Nansen og Amundsen fotografiet i bruk for å dokumentere og dramatisere sine opplevelser i isen. «Norske polarheltbilder 1888 – 1928»  viser hvordan fotomediet var med på å skape den norske polarhistorien.

 En vårdag i mars 1909 tok Roald Amundsen i mot stjernefotografen Anders Beer Wilse i villaen sin på Svartskog utenfor Oslo. Amundsen planla en ekspedisjon som skulle gjøre ham til den største av norske polarhelter. Da trengte han bilder av seg selv som sto i stil med eventyret. Wilse tok en serie portretter av Amundsen på isen i vannkanten nedenfor villaen, iført full polfarermundur med pels og hette, mens han skuer heroisk utover isen i Bunnefjorden. Nøyaktig tre år senere, den 7. mars 1912, brakte norske aviser nyheten om at sydpolekspedisjonen hadde overlevd strabasene og nådd sivilisasjonen igjen. Førstesideoppslagene er illustrert med de tre år gamle bildene av skihelten i Bunnefjorden, med underteksten «Amundsen i sydpolhabitt».

Historien om Wilses pressebilder til sydpolferden er et av mange eksempler på at forholdet mellom fotografiet og den norske polarhistorien er langt tettere og mer komplisert enn vi er vant til å tenke på. I senere fremstillinger har Wilses bilder ofte blitt brukt som rene dokumentariske illustrasjoner til sydpolferden. I følge forfatterne bak boken er denne manglende oppmerksomheten rundt fotografiets egen forhistorie typisk for offentlighetens forhold til det norske polarfotografiet. Både Nansen og Amundsen var dyktige iscenesettere, og visste å bruke mulighetene det moderne mediesamfunnet ga dem. I den sammenhengen spilte fotografiet en nøkkelrolle – både som medium for konstruksjon, rekonstruksjon og dokumentasjon.

I den nye boken samles for første gang et bredt utvalg av polfarernes fotografier slik de foreligger i arkivene – i tillegg til en rekke eksempler på hvordan bildene ble brukt på alt fra avisforsider til hermetikketikker. Slik blir det endelig mulig å forstå hvordan fotomediet var med på å prege ikke bare vår oppfatning av polferdene, men også polarekspedisjonene selv. Resultatet er et nyskapende kultur- og fotohistorisk verk, men også en enestående praktbok. En rekke av bildene i boken er tidligere upublisert – som for eksempel et hittil ukjent bilde av Amundsen med Wilse i Bunnefjorden, hvor polhelten, muligens ironisk, poserer liggende i snøen som en diva i fullt pelsantrekk.

«Norske polarheltbilder» er utsøkt designet og trykket. Mye av bakgrunnstoffet er svært interessant enten man primært er interessert i fotografi eller norsl polarhistorie.

Fram i måneskinn, fotografert av Fridtjof Nansen. Nansen viser her hvilken oppfinnsom fotograf han faktisk var. Jeg har selv hatt gleden av å lage en moderne kontaktkopi fra dette originalnegativet, som i dag befinner seg i Nssjonalbiblioteket.
Dette visittkortbildet av Nansen er fotograf av Daniel Georg Nyblinn i Kristiania, ca. 1886

Kommentarer

kommentarer

Mer fra Morten M. Løberg

Å fotografere en oppskytning

  Sean Tamblyn er frilansfotograf med base i Toronto, Canada. Han fotograferte...
Les mer