Test: Slik er Leica Q

Leica Q er Leicas første digitale fullformat kompaktkamera.

Rett før sommerbygene er over oss slipper Leica som lyn fra klar himmel sitt nye fullformat kompaktkamera. Leica Q (type 116) får den nærmeste konkurrenten Sony RX1 til å virke alderdommelig. Fotografi har hatt kameraet til test noen dager, og gir deg her et grundig førsteinntrykk.

Leica Q er bygd hos Leica i Wetzlar i Tyskland, og gir et solid kvalitetsinntrykk både når du holder det i hånden og når du ser spesifikasjonene:

Kameraet er forbausende kompakt når du vet at det rommer en hurtig 24 Mp CMOS-brikke med hele 13 EV dynamikkområde og opp til 50.000 ISO følsomhet, et fast Leica Summilux 28 mm f/1.7 ASPH objektiv, en hele 3,7 Mp LCOS elektronisk søker og en prosessor og elektronisk lukker som tillater opp til 10 bilder/sekund opptakshastighet.

Det er formet i stil med en tradisjonell Leica M, men er mindre og mer moderne. På samme måte som på Leica T kan du bruke pekeskjermen til mye av betjeningen, men de som synes at et kamera skal betjenes som et kamera og ikke som en smartmobil, kan beroliges: Her er det viktigste av den vanlige betjeningen tilgjengelig på tradisjonell måte. Men kameraet har innebygd WiFi og kan betjenes trådløst fra en mobil eller et nettbrett.

Kameraet har en veiledende pris på 37.000 kroner med mva. Hva får du så for disse pengene?

Her er selvsagt både full automatikk og manuelle funksjoner, og det lekre objektivet lar deg mekanisk skifte mellom autofokus og manuell fokus, og velge en egen lekker makromodus som gir nærgrense på 17 cm fra objektivfronten. Som vanlig på en moderne Leica, velger du manuell blender eller automatisk blender på objektivet, på samme måte som du velger manuell lukker eller automatisk lukker med lukkertidsrattet. Hvis både lukkeren og blenderen settes på automatikk, er kameraet i programautomatikk.

Tommelutsparingen på baksiden av kameraet gir bedre grep enn en glatt flate, men mange vil nok likevel skjøpe det ekstra håndgrepet.
Tommelutsparingen på baksiden av kameraet gir bedre grep enn en glatt flate, men mange vil nok likevel kjøpe det ekstra håndgrepet.

I hånden

Leica Q er bygget av magnesium, med toppdeksel av aluminium. Her er ikke noe godt fingergrep, men den ru overflaten gir feste samtidig som det er frest et hulrom til tommelen på baksiden. Ikke ideelt, men det funker greit. Leica-importør Bresson forteller oss at et håndgrep kan kjøpes som ekstrautstyr.

Leica Q med håndgrep.
Leica Q med håndgrep (ekstrautstyr).

Kameraet er ikke bredere enn 13 cm, og 8 cm høyt. Med objektivet er dybden 9,3 cm. Selv med den solide konstruksjonen veier dette fullformatkameraet ikke mer enn 640g inklusiv 28mm-objektivet med lysåpning f/1.7 og batteri. Det er for eksempel bare 10g tyngre enn nye Zeiss FE 35mm f/1.4 ZA objektiv for Sonys speilløse fullformatkameraer.

Utformingen er på Leica-vis svært enkel – her skal du kunne konsentrere deg mer om bildene enn teknikken. De fleste fysiske innstillingene sitter faktisk på objektivet. På kamerakroppen finner du bare et lukkertidshjul, en kombinert av/på-bryter og velger mellom enkeltbilde- og serieopptak rundt utløseren, en egen filminnspillingsknapp, et tommelhjul og på baksiden skjerm og totalt seks knapper pluss fireveis navigasjonsbryter. Kameraet kommer levert med solid objektivdeksel og solblender i metall.

I praksis fungerer dette utmerket, men med ett unntak: vi savner direkte tilgang til eksponeringskompensasjon. Slik det er nå må du inn i en egen meny via Fn-knappen og velge eksponering som primærfunksjon for denne knappen. Deretter får du opp eksponeringskompensasjon ved et lett trykk på Fn-knappen og ser på skjermen graden av kompensering. Det er ingen mulighet for å se hva du har stilt inn mens kameraet er av eller uten å gå via skjermen (evt. søkeren).

Baksiden på leica Q med søker og skjerm.
Baksiden på Leica Q med søker og skjerm.

Søker og skjerm

Søkeren i Leica Q er en elektronisk søker med hele 3,7 megapiksler oppløsning. Søkeren er konstruert med LCOS-prinsippet (Liquid Crystal On Silicon), som både sikrer en hurtig oppfriskning og en jevn flate uten mellomrom mellom pikslene – styringskretsene ligger bak selve pikslene, som reflekteres og ikke er transparente (som vanlig LCD). En rekke profesjonelle videokameraer og projektorer bruker dette prinsippet, og bl.a. Panasonic bruker teknikken i noen av sine systemkameraer.

Søkerbildet er stort og lyst, vi ser ingen piksler, og oppfriskningshastigheten er så god at vi ikke tenker over at søkeren er elektronisk. Bare en svak virkning av interferens fra lysrør kan anes under visse forhold, ellers virker søkeren i høy grad «analog». Okularet har en øyesensor som automatisk skifter mellom skjerm- og søkervisning, og den fungerer utmerket. Her er også en dioptrijustering på pluss/minus 3 trinn, og med en romslig gummikant er brillebrukere ivaretatt, selv om vi personlig fikk litt vignettering i søkerhjørnet med briller på.

Vi holder søkeren svært nær kameraer som Samsung NX1 og Fujifilm X-T1. Oppløsningen er bedre, men kontrasten kunne vært en aning høyere. Til gjengjeld er gjengivelsen ganske realistisk.

Søkeren viser 100 % av motivet, men Leica har lagt inn en smart digital «zoom» ved at du kan fotografere med hhv. 1,25x utsnitt og 1,8x utsnitt vist ved søkerrammer a la målsøkerrammene i Leica M. Utsnittene tilsvarer hhv. ca. 35 mm og 50 mm bildevinkel. Her skjer ingen interpolering, så pikseltallet blir ca. 15 Mp for «35 mm» og 8 Mp for «50 mm». Leica M-brukere vil kjenne seg igjen umiddelbart.

Skjermen er en ganske standard 3″ LCD berøringsskjerm med 1.040.000 piksler. Når vi sier «ganske standard» legger vi til grunn at svært mange kameraer bruker tilsvarende kvalitet, og den er god. Men Leica Q har hverken vippeskjerm eller annen spesiell teknologi enn de fleste konkurrentene.

Bildebrikken

Vi kjenner ikke opprinnelsen til bildebrikken, en 24 Mp CMOS-brikke i fullformat. Men det er ikke den samme som sitter i Leica M, karakteristikken er helt annerledes. Mens Leica M har en spesiell bildebrikke konstruert for M-optikken, har Leica Q en bildebrikke som minner mer om Sonys kjente 24-mp CMOS, uten at vi kan bekrefte at det virkelig er Sony som er produsent. Følsomheten og dynamikken, som er hhv. ISO 50.000 og 13 EV-trinn, er den beste hittil på et Leica-kamera. ISO-følsomheten kan justeres valgfritt i RAW-bilder leveres i DNG-format og 14 bits dybde, men som ellers fra Leica får du ikke RAW alene, du må velge RAW+JPEG eller JPEG alene.

Som vanlig finner vi automatisk hvitbalanse supplert med to manuelle egeninnstillinger, samt forhåndsvalg for dagslys, skyet, halogenlys, skygge, blitz og manuell fargetemperaturinnstilling. Datautlesningshastigheten er fremragende og filmopptak tillater samtidig enkeltbildeopptak.

Alle manuelle og automatiske muligheter er tydelige på objektivet.
Alle manuelle og automatiske muligheter er tydelige på objektivet.

Objektiv

Optikken på et kompaktkamera er minst halve kameraet, og Leica Q er ikke noe unntak. Når du ikke kan bytte objektiv, finner vi en trøst i at den faste vidvinkelen er av fremragende kvalitet. Her er den vanlige kjente og presis Leica-mekanikken, med manuell blenderring, fokusring og en egen ring som skifter mellom normal fotografering (nærgrense 30 cm) og makro.

Konstruksjonen består av 11 linselementer i 9 grupper, hvorav 3 linser er asfæriske. Objektivet har en innebygd optisk bildestabilisator (først for et tyskbygd Leica kompaktkamera) som er med å sikre god skarphet også ved fotografering uten stativ under mindre gode lysforhold.

Objektivet har egen skala for fokus og dybdeskarphet fra 30 cm til uendelig, og en egen skala for makrofotografering fra 17 til 30 cm. Makroskalaen skyves fram mekanisk når du vrir innerste ring fra normalmodus til makromodus. Det må bare ses. Fokusringen har egen posisjon for AF, som låses med en liten bryter på fingergrepet som ellers brukes til manuell fokusering. Smart.

Leica Q har egen mekanisk omskifter for makro, med egen skalafokusering.
Leica Q har egen mekanisk omskifter for makro, med egen skalafokusering.

Lysåpningen er som nevnt f/1.7, og blender kan velges i 1/3 trinn med fine klikkstopp. I den ene enden er en posisjon merket A for automatisk blender. Fortegningen er svært beskjeden, og sentrumsskarpheten er imponerende. I kantene ser vi litt mykhet på de største blendertrinnene, da  vignetterer objektivet også så vidt synlig uten at det er plagsomt.

Fokusering

Autofokusen på Leica Q er ekstremt hurtig, og fullstendig kontrastbasert, så den er også svært nøyaktig. Vi ble virkelig overrasket her, dette gjør kameraet svært anvendelig til den type fotografering det åpenbart er mest fristende å bruke det til – gatefoto og dokumentarfotografi. Fokuseringen oppleves momentan. Dessuten har kameraet mulighet for å bruke en praktisk talt lydløs elektronisk lukker. Du kan i menyene velge mellom enkeltbildefokusering og kontinuerlig fokusering.

Med autofokus kan du velge mellom ett-punktsfokusering (justerbart), flerfelts fokusering (kameraet velger fokuspunkter), ansiktfokusering, motivfølgefokus og fokusering ved å berøre skjermen.

Slår du av AF-låsen har du en myk og presis manuell fokus med fingerfeste, forstørret søkerbilde og konturforsterkning («peaking»). Innendørs og i relativt mørke lysforhold fungerte autofokus upåklagelig. Bare ved svært mørke og kontrastfattige motiver slet vi, men det var enkelt å bytte til manuell fokusering og ikke minst lett å få bekreftet korrekt fokus også ved slike forhold.

Sammen med den gode søkeren (og for den del, skjermen) opplever vi både manuell og automatisk fokusering som svært effektiv, brukervennlig og nøyaktig. Her er det beste av to verdener – en AF som er til å stole på og ikke forsinker fotograferingen, og manuell fokusering som gir fotografen full kontroll.

Det kompakte kameraet er en fremragende bildemaskin med seriøst gode egenskaper og bildekvaliteter.
Det kompakte kameraet er en fremragende bildemaskin med seriøst gode egenskaper og bildekvaliteter.

Eksponering og lysmåling

Du velger altså mellom blenderprioritert eksponering, lukkerprioritert eksponering, manuell eksponering og full programeksponering ved å bruke blenderringen og lukkertidshjulet. Lukkertidshjulet viser fra 1+ sekund (maks. 30 sekunder med mekanisk lukker) til 1/2000- sekund i hele trinn, men med den elektroniske lukkeren og automatikk klarer kameraet så korte lukkertider som 1/16000 sekund. En standard blitzsko som støtter TTL-automatikk med Leica-kompatible blitzer og synkronisering inntil 1/500 sekund er på plass, men det er ikke innebygd blitz.

Søkeren/skjermen viser tydelig informasjon om lukkertid, blenderåpning og ISO, og automatikken kan overstyres. Her er histogram (men kun monokrom) og indikatorer for alle viktige innstillinger. Elektronisk vater er på plass og over/undereksponeringsvisning er tydelig.

Velger du automatisk ISO, kan du sette grenseverdier for lengste lukkertid og høyeste ISO-verdi. Ved automatisk ISO justerer kameraet eksponeringen ved å variere ISO-følsomhet når blender og lukker er fastlagt.

I tillegg til de grunnleggende eksponeringsmåtene (PASM) kan du i menyen velge mellom 12 ulike motivprogrammer/effekter. Her er blant annet digiscoping, panoramafunksjon og intervall-/time lapse-opptak.

Lysmålingen er valgfritt multisegment (evaluerende), sentrumsveid eller punktlysmåling. Alternativeksponeringer med 3 bilder opp til 3 EV i 1/3 trinn kan stilles inn. Her er selvsagt også selvutløser med valgfritt 12 eller 2 sekunder forsinkelse.

Eksponeringsautomatikken er gjennomgående god, men vi så enkelte tilfeller av overeksponering ved motiver med høy kontrast. I søkeren er imidlertid eksponeringsvirkningen forutsigbar og lett å kontrollere. Fargebalansen kommer også godt ut av automatikken, og manuelle hvitbalansealternativer kan lagres.

Ytelse

Vi har allerede kommentert den hurtige autofokusen, men ellers er ytelsen fra svært bra til høyst moderat. Bildesekvenser kan tas med inntil 10 bilder per sekund, men med RAW-format blir sekvensene svært korte. Vi klarte litt over 10 bilder  i sekvens med Sandisk Extreme Pro minnekort (95 MBps), og med bare JPEG begynte kameraet å miste hastighet etter drøyt et par sekunder.

For et slikt kamera, som aldri blir noe action- og sportskamera, er dette likevel helt akseptabelt. Sekvensene tas ved full oppløsning og fokusen følger brukbart med.

Batteriet er et 1200 mAh Litium-Ion-batteri på 7,2 V og holder en god økt uten at vi har tall på brukstiden. Vi vil klart anbefale å kjøpe ekstra batteri(er) for oppdrag og reiser. Leica oppgir heller ikke batteritiden etter CIPA-normen. Det følger med en ekstern lader.

Video

Leica Q er definitivt et stillbildekamera, men har også videomuligheter med Full HD og opp til 60 bps. Som vidokamera er det likevel ikke særlig praktisk. Det er ingen inngang for ekstern mikrofon, og den innebygde mikrofonen yter ikke opptakene rettferdighet. Filmsekvensene blir ellers riktig bra, og bildestabilisatoren demper bevegelser noe ved håndholdt fotografering. Kun ved noen motiver opplevde vi at autofokus ved videoopptak «pumpet», mens dette ikke var noe problem ved manuell fokus. Dette fenomenet er ikke ukjent på kameraer med kontrastbasert fokusering.

Har du ekstern lyd og stativ, kan du ta riktig gode videoopptak med Leica Q, med de begrensninger kameraet har. Her kan du også fritt velge mellom de tre utsnittene (28, 35 og 50 mm) for å variere vinkelen. Men skal du drive seriøst med video, er ikke dette kameraet. Video er nok ment som en supplement der man er ute med bare ett kamera og får behov uten å ha planlagt videoopptak.

Bildekvalitet

Etter å ha tatt noen hundre bilder med Leica Q gjennom flere dager med ulike motiver og lysforhold, er vi begeistret for kameraet som et seriøst verktøy. Kontrast, farger og skarphet er fremragende, og vi nøler ikke med å sammenligne bildene fra dette kameraet med hvilken som helst speilrefleks på markedet. Innstillingsmulighetene er rike, og kameraet gir forutsigbare resultater. Prisen gjør at vi stiller høye krav, men de innfris når det gjelder bildekvalitet isolert. Kameraet koster tross alt ikke mye mer enn det du betaler for et tilsvarende Leica 28 mm-objektiv til M-systemet, og her har hverken kamera eller optikk kvalitetskompromisser som er Leica fremmed.

Kommunikasjon

Leica Q er utstyr med både HDMI-kontakt og USB-kontakt og har dessuten WiFi-støtte med NFC-tilkobling. Vi har ikke prøvd om vi kan lagre video via HDMI-kontakten, men den kan selvsagt brukes til å vise bilder og video direkte på en skjerm. Med WiFi kan en smartmobil eller et nettbrett fjernstyre kameraet, og bilder kan lastes opp i skyen og til nett-tjenester.

Leica Q er en helt ny klasse kamera fra Leica, mer moderne enn noensinne, men de hevdvunne kvalitetene er beholdt.
Leica Q er en helt ny klasse kamera fra Leica, mer moderne enn noensinne, men de hevdvunne kvalitetene er beholdt.

Konklusjon

Leica Q er et profesjonelt kvalitetskamera med høy ytelse og fremragende bildeegenskaper. Uten tvil har Leica her laget det beste og mest avanserte kompaktkameraet hittil, iallfall for stillbildefotografering. Objektivet, en 28 mm vidvinkel med god lysstyrke, matcher både pris og de andre kvalitetene bra. Det er en fryd å betjene mekanikken, og lett å fotografere uten å bli heftet ved teknikken. Den fremragende søkeren gjør ikke skam på Leicas ry som en produsent med gode søkere, og vil gi enda flere mulighet til å ta i bruk elektroniske søkere.

Med en 24 megapiksler fullformat bildebrikke som er i stand til å hente et stort kontrastområde og gjengi farger og
detaljer med stor naturtrohet, har Leica Q en bildekvalitet som innfrir hva man forventer av et fullformatkamera fra fabrikanten i Wetzlar.

Mål og vekt er så kompakte at dette kameraet lett henger over skulderen hele dagen, og den stillegående lukkeren skremmer ingen vekk, selv ikke i kirken eller i intime situasjoner. Leica Q er et fremragende gatefotoapparat for den bevisste fotografen, og vi har grunn til å forvente at det kan gi eieren mange år i god tjeneste. Det er både et alternativ til en Leica M for den som klarer seg med ett objektiv (og et mer moderne alternativ) og et smart supplement til fotografen som til daglig drar rundt på en stor speilrefleks og trnger noe lett uten å kaste kvaliteten på båten.

37.000 kroner er mye penger, men med de kvalitetene vi finner i Leica Q, er det ingen skampris for et fullblods Leica-kamera som kommer til å skrive historie.

(Klikk på bildene for å se dem i større format.)

(Denne testen er skrevet på bakgrunn av en snau ukes arbeid med et ferdig eksemplar med internprogramvare 1.0.)

Kommentarer

kommentarer

Tags from the story
, , ,
Mer fra Toralf Sandåker

Test: Panasonic Lumix DMC-TZ60

Reisekompaktkameraet er ikke lenger et leketøy. Med Panasonic Lumix TZ60 har denne...
Les mer