Fucking dritkult, man! Sykt bra

Fotograf Eivind H. Natvig liker ikke å ha hverken spørsmål eller svar i sin mentale bagasje når han er ute og reiser. Jeg er i tvil om det er tegn på et åpent sinn eller at her er det ingen hjemme. Men han har snakket "sykt mye"  med en "fyr" i det indiske miljøverndepartementet om global oppvarming – og han trodde ikke noe på det. Natvig har fått stipend av stiftelsen Fritt ord for å fotografere smeltende isbreer og elver i Himalaya. Han tok pengene, reiste og fotograferte noe helt annet enn han hadde sagt han skulle gjøre. Foredraget han holdt under Dok09 lørdag var tilsvarende ufokusert.

Han åpnet med å stille sin forakt for publikum til skue ved å tilkjennegi at han ikke brydde seg mer om foredraget enn at han samme ettermiddig hadde rasket sammen bilder til et program og at han dessuten ikke la noen særlig vekt på redigeringen fordi det var han ikke særlig god til allikevel. Foredraget inneholdt tre gode bilder og besto for en stor del av kommentarer i kategorien "sykt bra", "fett", "dritkult" osv – pluss en stadig latter som noen av tilhørerne av en eller annen grunn fant sjarmerende, men som andre syntes var påtatt og dum. Og blir det stort mer "dødsfett" enn dette foreslår jeg at han ringer legen sin og får seg foreskrevet noe kolestrolsenkende.

Antonin Kratochvil er fotografen bak bildebyrået VII. Han er også en kul fyr, og det kuleste han vet er å si "fuck" så ofte han kan. Og det er utrolig hvor mye "fuck" det blir plass til bare du er dritkul nok. Han var riktignok den klart mest interessante fotografen under lørdagens avslutningsprogram på Dok09, men når du husker banningen bedre enn bildene er ikke det noe godt tegn.

Linda B. Engelberth har også fått Fritt ord-stipend – for å fotografere asylsøkere i Norge. Engelberth er en høyst middelmådig fotograf og det mest oppsiktsvekkende i hennes foredrag var at hun skal stille ut på Nobels fredssenter. Meldingen til fredssenteret må bli denne: Think again! Ikke sett omdømmet deres på spill med dette.

Engelberth synes å være mer opptatt av sin politisk korrekte dagsorden enn å bli en bedre fotograf. Hennes asylbilder er for en stor del direkte kjedelige og til dels intetsigende, og jeg innså fort at det var dumt å spise torsk til middag rett for foredragene startet. Du blir så fordømrade søvnig av fisk.

Jeg har fulgt norsk fotografi tett i snart 40 år. Selvfølgelig blir man litt bilde-mett etterhvert. Jeg synes det er flott å se og høre unge fotostudenter la seg begeistre av bilder, selv om jeg synes å ha sett disse bildene utallige ganger tidligere. Men jeg synes også at unge mennesker fortjener et et mer vitaminrikt fotografisk kosthold enn den visuelle langhalmen Engelberth og Natvig byr på.

Morten M. Løberg