Trodde vi hadde med en ærlig mann å gjøre

Frode Helgerud, administrerende direktør i Sparebankstiftelsen DnBNOR, er nettopp ferdig med sin partsforklaring i Oslo tingrett i erstatningssaken mot fotograf Arne Knudsen. Det var aldri tvil om at samlingen ble oppgitt å inneholde mellom tre og fire millioner bilder, sa Helgerud blant annet. Han mottok bare halvparten.

Helgerud fikk en telefon fra Arne Knudsen i 2006 og ble invitert til å se samlingene og et utvalg bilder. Han kom ut igjen overbevist om at det var en flott og interessant samling som det ville være vel verd å ta vare på. Sparebankstiftelsen DnBNOR skal drive med virksomhet som har allmennyttig verdi. Helgerud var overbevist om at først og fremst bildesamlingen var av allmennyttig interesse å ta vare på, men stiftelsen hadde ingen mulighet til å ta vare på og presentere dette – og la det hele på is. Helgerud fikk senere en henvendelse fra Norsk Teknisk Museum som kunne ta vare på og stille ut samlingen, og prosessen fram mot overtakelsen startet.

Aldri tvil om antallet bilder

Antallet bilder i samlingen har vært klart helt siden Helgeruds første besøk hos Arne Knudsen, i følge Helgeruds vitnemål. I en artikkel i Aftenposten, i intensjonsavtalen og forhandlingene var det aldri tvil om antallet skulle ligge “mellom tre og fire millioner” bilder. Arne Knudsen har aldri reist tvil om dette anslaget, selv om han ikke har angitt noe eksakt tall, sa Helgerud.

Sparebankstiftelsen DnBNOR fant i følge Helgerud ingen som kunne taksere samlingen før avtalen ble inngått. – Både jeg og styret i stiftelsen følte dette litt vanskelig, men vi forsøkte å legge sammfunnsnyttige kriterier til grunn. Vi konkluderte med at vi måtte basere beslutningen på skjønn og samfunnsnytteverdien.

 Skuffet over Knudsen

– Jeg trodde vi forhandlet om et salg og et kjøp, og at Knudsens rettigheter til materialet skulle opphøre ved overtakelsen. I de to siste forhandlingsmøtene krevet Arne Knudsen at han skulle beholde deler av rettighetene, noe som kom overraskende på meg. På dette tidspunktet var Norsk Teknisk Museum sterkt inne i bildet og vi strakk oss derfor langt for å imøtekomme Knudsens ønske, siden museet viste sterk interesse for å forvalte samlingen. Hadde det ikke vært for dette, hadde Sparebankstiftelsen DnBNOR brutt forhandlingene der og da, sa Helgerud i retten.

Helgeruds tillit til Arne Knudsen avtok deretter raskt.

– Ting jeg sa kom tilbake i en fordreid form. La meg ta et eksempel: På enkelte områder ga jeg uttrykk for at samlingene inneholdt mer enn forventet, mens dette senere er blitt utlagt fra Knudsens side som om jeg skal ha sagt dette om samlingen som helhet, hvilket jo er det stikk motsatte av det jeg har ment.

– Jeg sluttet etter hvert å snakke med Arne Knudsen på tomannshånd. Jeg sluttet å ta telefonen når jeg så at det var Knudsen som ringte. Jeg ville sikre meg mot at det jeg sa ble misbrukt eller fordreid. I dag føler vi oss lurt av Arne Knudsen, vi er kjempeskuffet. Vi er en allmennyttig stiftelse som er pålagt å bruke midlene på best mulig måte. Når vi opplever slikt som dette blir vi veldig skuffet.

– Vi tok for gitt at vi hadde med en ærlig mann å gjøre, sa Frode Helgerud i sitt vitneprov.

Mer fra Morten M. Løberg

TinAgent i tenkeboksen

Rykter vil ha det til at agentbyrået TinAgent har gitt etter for...
Les mer