Årets bilde?

Kan dette bildet av idylliske Utøya – som vi alle kjenner – være Årets bilde 2011? Så avgjort ikke, fotografen Lasse Tur er nemlig ikke medlem av det “riktige” fotograflauget.

Utøya fotografert dagen før terroranslagene. Bildet får ikke være med i konkurransen om Årets bilde fordi fotografen ikke er PK-medlem. (Foto: Lasse Tur)

Han får ikke lov til å være med i konkurransen fordi han ikke er medlem i Pressefotografens Klubb. Fordekt og utdatert proteksjonisme, mener redaktør Morten M. Løberg.

Årets bilde kåres hvert år av Pressefotografenes Klubb (PK). En jury velger ut det beste bildet i en rekke forskjellige klasser, og ett av disse hedres med prisen “Årets bilde”. I fjor vant Luca Kleve-Ruud med et dramatisk bilde fotografert etter jordskjelvet på Haiti, forøvrig et av de bedre vinnerbildene de siste årene.

Stenges ute

I år hadde kanskje fotograf Trond Reidar Teigen lyst til å delta? Det er han som har fotografert det gripende bildet av statsminister Jens Stoltenberg som holder rundt AUF-leder Eskil Pedersen på Sundvollen, dagen etter tragedien på Utøya. Men Teigen får ikke lov til å delta, i likhet med fotograf Lasse Tur, som tilfeldigvis fotograferte Utøya fra lufta dagen før terrorangrepene. Ingen av de to er nemlig medlem i Pressefotografenes Klubb – og da hjelper det ikke at de har tatt to av bildene som vært så mye brukt etter terroranslagene, bilder vi alle kjenner.

Det heter i vedtektene for fotokonkurransen Årets bilde at du må være medlem i Pressefotografenes Klubb for å delta. Bestemmelsen kan sikkert til en viss grad forsvares ut fra at man ønsker en høy standard på bildene som sendes inn. Det er ingen tvil om at pressefotografene (eller fotojournalistene som mange foretrekker å si) står for en faglig standard som andre – skrivende journalister for eksempel – ikke har.

Motargumentene står derimot i kø! Hvis det er slik at fotojournalistene i Pressefotografenes Klubb er best, hvor ligger da trusselen fra de som ikke holder samme standard? Det spiller vel ingen rolle om dårlige fotografer sender inn dårlige bilder hvis PK-medlemmene gjør rent (premie)bord uansett. Og skulle et ikke-medlem ha tatt et godt bilde – kanskje årets beste – bør vel bildet vinne, uansett hvem som har tatt det?

Dårlige bilder fotografert av dårlige fotografer vil aldri nå opp uansett

Jeg trodde selv inntil for få år siden at det eneste kriteriet for å delta var at bildet hadde vært publisert. I min enfoldighet tok jeg det som en selvfølge at det var likegyldig hvem fotografen var så lenge det var et godt bilde. Pressefotografenes Klubb kårer egentlig ikke årets beste bilde. De kårer den beste pressefotografen i egne rekker. Det ser selvfølgelig helt greit, men da kan man ikke samtidig si at det er “årets beste bilde”.

PKs verste mareritt er at Årets bilde er fotografert av avisens typograf – med mobiltelefon.

Fjorårets tragiske hendelser har aktualisert problemstillingen. Flere av dem som var tidlig på åstedet ved Regjeringsbygget og tok bilder var tilfeldige forbipasserende. Mange av dem som fotograferte disse dagene – langt flere enn de to konkrete eksemplene jeg har nevnt – har mer eller mindre tilfeldig fotografert gode og fortellende bilder. Men de er ikke nødvendigvis PK-medlemmer. Hvilken garanti har vi for at årets bilde ikke finnes i materialet til disse som ikke er medlemmer? Det er tross alt de aller fleste av oss.

PKs verste mareritt er vel at Årets bilde plutselig et år er fotografert av avisens typograf – med mobiltelefon. For hva skal vel avisredaksjonene med dyre, fagutdannede pressefotografer med fotoutstyr for mange hundre tusen kroner når en tilfeldig forbipasserende med en kameramobil kan levere det avisen trenger?

Jeg skjønner at pressefotografene gjerne vil hegne om bildekvalitet, faglig standard og etikk i arbeidet sitt. Det er ikke til å komme forbi at fotojournalistens plass i mediene er under press. Mer og mer bildemateriale fra leserne betyr mindre plass til de faglig gode pressebildene. Det blir vanskeligere å få gode bildereportasjer på trykk, avisredaksjoner skuler også til de fast ansatte fotografene når det må kuttes i budsjettene. Dette er ingen enkel situasjon, men det er dessverre en daglig utfordring for norske fotojournalister.

Umoderne og utdatert proteksjonisme.

Men Pressefotografenes Klubb driver ren proteksjonisme når de nekter et stort flertall av norske fotografer å delta, samtidig som dette faktum er kraftig underkommunisert. Det er en proteksjonisme som i dag framstår som umoderne og utdatert, bortsett kanskje fra i Nord-Korea. Også PK må ta inn over seg at den teknologiske utviklingen går framover og at hvem som helst kan ta Årets bilde – enten PK liker det eller ikke. Samtidig er det også slik at det hersker organisasjonsfrihet i Norge. Ingen kan forlange at du melder deg inn i Pressefotografens Klubb selv om du er fotojournalist og fyller kriteriene for medlemsskap. Velger du å stå utenfor er det i så fall bare dette som stenger deg ute fra konkurransen, ingen faglige argumenter er da lenger gyldige.

En intern konkurranse til innvortes bruk og faglig utvikling.

Fagfotografene kårer også sin beste fotograf i egne rekker i sin konkurranse (Landskonkurransen), men de kaller vinneren klokelig nok Årets fotograf – ikke Årets bilde. Pressefotografenes Klubb bør gjøre det samme: Kåre årets pressefotograf. Det er fair, da vet vi alle hva det dreier seg om: En intern konkurranse til innvortes bruk og faglig utvikling – med tilhørende fest, hyldningtaler og halloi, når det passer seg slik. PK har skjønt at det kommer til å bli høy 22. juli-faktor i årets bildebunke, så de har allerede varslet en nedtonet utdelingssermoni. Det er ikke sikkert årets vinnerbilde er av en slik karakter at det passer seg å rope hurra og feire seieren. Det er sikkert en klok vurdering.

Pressefotografenes Klubb organiser de rene fotojounalistene og har sterke bånd Norsk journalistlag, om enn ikke noen formell tilknytning. Det betyr at når du blir tatt opp som medlem i Pressefotografenes Klubb kan du også melde deg inn i Norsk Journalistlag – hvor du får utstedt NJs offisielle pressekort. En rekke anerkjente norske fotografer har ikke nødvendigvis pressebildet som sitt hovedarbeidsområde og er derfor ikke – og kan heller ikke – bli medlem i PK. Men det er jo ikke slik at det er helt utenkelig at en Morten Krogvold eller en Dag Thorenfeldt en vakker dag fotograferer årets beste bilde? Eller at de beste konkurransefotografene i amatørene rekker, en Arne Strømme eller en Audun Nygaard, fotograferer det som naturlig vil utpeke seg som årets bilde. Slik regelverket for Årets bilde er i dag er også fagutdannede og anerkjente fotografer utelukket – ikke bare den tilfeldig forbipasserende med mobilkamera.

Dersom Pressefotografenes Klubb vil beholde betegnelsen “Årets bilde” bør de endre reglene til neste år og stole på at medlemmenes faglige dyktighet og jevnt og trutt fotojournalistisk arbeid gjennom året er nok til at PK-medlemmene også i framtia vil dominere konkurransen. For det vil de selvfølgelig gjøre!

Morten M. Løberg

Redaktør

Trond R. Teigen tok dette bildet i kjølvannet av 22. juli. Det kan ikke bli Årets bilde siden Teigen ikke er medlem i riktig “fagforening”.
Luca Kleve-Ruud tok Årets bilde 2010.
Mer fra Morten M. Løberg

Lekkerbisken fra Fujifilm – i 2011

Fujifilm offentliggjør ved starten av Photokina-messen i Køln at de kommer med...
Les mer

24 Comments

  • Noen ganger er det faktisk bildene som “tilfeldigvis” blir tatt som sier mest. Eksempelet med øya er jeg likevel litt usikker på om jeg synes er godt….

  • Bildet av Utøya er nok uansett ikke “Årets bilde”, helt enig med Frode i det. Poenget mitt er å vise at mange bilder/fotografer ikke får lov å være med i konkurransen fordi Pressefotografenes Klubb har bestemt at bare egne medlemmer er “gode” nok til å delta – hvilket naturligvis er noe vås hvis det er Årets bilde man skal kåre, og ikke Årets PK-medlem.

  • Det er gammel tradisjon å kåre Årets bilde blant pressefotografene. Siden 50-60 tallet..
    At det provoserer Løberg så veldig kan jeg ikke helt skjønne. Mulig konkurransen kunne hatt et annet navn, og diskusjonen om fornying og at alle kan delta bør komme.
    Men kan heller ikke se at Fotografi eller Løberg har kommet med forslaget, før han tydeligvis er kjempeprovosert.

    PS. Skulle gjerne blitt kåret til Årets Fotograf jeg, men er ikke medlem av Fagfotografene, da er jeg altså å regne med å aldri blir kåret som den beste fotografen i Norge (kan ikke tolke tittelen Årets Fotograf som noe annet?), Bør jeg bli provosert over det??

    • Bare for ordens skyld: For å bli kåret til Årets Fotograf trenger du ikke å være medlem i “Fagfotografene” som du kaller det (du mener antagelig Norges Fotografforbund?). Konkurransen er åpen for ikke-medlemmer også.

      • Mitt svar er til Morten Løberg sin tekst hvor han skriver dette.

        “Fagfotografene kårer også sin beste fotograf i egne rekker i sin konkurranse (Landskonkurransen), men de kaller vinneren klokelig nok Årets fotograf – ikke Årets bilde”

        • Det er altså feil at du må være medlem i Norges fotografforbund for å delta i konkurransen Årets fotograf. Du trenger heller ikke være medlem i Reklamefotografene for å være med i deres konkurranse Gullsnitt. Og du trenger ikke være medlem i Frilansjournalistene/Norsk journalistlag for å blir kåret til Årets frilanser i deres årlige kåring. Jeg tok altså feil med hensyn til fotografforbundet, og dermed forsvinner nok et (tynt) argument for PKs praksis. Det ser ut til at de står ganske alene om krav om medlemsskap i foreningen for å få lov til å delta.

          Det verste etter min mening er at PK lurer den jevne avisleser og mediaforbruker til å tro at man kårer Årets bilde i Norge og ikke i Årets bilde i PK. Og jeg skjønner ikke hvorfor man ikke åpner konkurransen for alle, PK-medlemmene vil jo dominere konkurransen totalt uansett – fordi de er best.

          • Det er bare tull! Du må være medlem av NRF for å sende inn i Gullsnitt. Det er i tillegg mye dyrere enn å være med i PK. Virker som om du har lyst å sitte i juryen. Ta kontakt med styret.

            Bare tull? Følgende står å lese på Gullsnitts hjemmesider: “Profesjonelle fotografer, byråer, lærlinger og studenter kan delta i konkurransen”. Jeg har selv deltatt, uten å være NRF-medlem.

            Morten M. Løberg

  • Når Norges fotografforbund kårer Årets fotograf sier det seg i grunnen selv at det er den beste fotografen innen egne rekker de kårer. Jeg har i hvert fall aldri vært i tvil om det. Men jeg har alltid trodd at Pressefotografens Klubb har kåret Årets bilde i nyhetsbildet, ikke den beste pressefotografen. Publikum har nok også oppfattet det slik, og ikke vært klar over at dette er en mye mer intern konkurranse enn den framstår som. Det beste – og mest demokratiske – hadde kanskje vært å åpne den for alle? Det ville sannsynligvis ikke generert så veldig mange flere bilder, så lenge kriteriet fremdeles er at bildet må ha vært publisert i året som gikk.

    • Årets Bilde har aldri vært personfokusert og aldri utgitt seg for å kåre “den beste pressefotografen”. Hvordan du kan tolke en konkurranse med navnet “Årets Bilde” på den måten er ikke godt å si.. Uansett er det en konkurranse hvor årets beste fra medlemene i PK kåres.

      Det er vel i grunn ganske uproblematisk at en organisjon har en medlemskonkkuranse. En konstruktiv debatt om navnet og at den kan åpnes for alle publiserte bilder vil være kjempeinteressant.

      • Jeg ser poenget ditt, Paal, og jeg er helt enig med deg i at Årets bilde aldri har vært personfokusert. Men jeg mener begrepene Årets bilde og Årets fotograf betyr to forskjellige ting. Den jevne avisleser og mediaforbruker oppfatter det slik at konkurransen kårer årets beste pressebilde i Norge, mens det i praksis er snakk om årets beste pressebilde blant PK-medlemmene. Dette er jo et faktum, og ikke en “tolkning” fra min side.

        Jeg foreslår at man ganske enkelt åpner konkurransen for alle. Det eneste kriteriet er at bildet må ha vært publisert i året som gikk. For som jeg skriver i en kommentar over: PK-medlemmene vil sannsynligvis dominere konkurransen totalt uansett – fordi de er best på dette. Jeg ser ikke helt hva PK har å frykte, bortsett fra å måtte håndtere en stlørre bildemengde. Skjønt; de konkurransene jeg har vært med å arrangere: Jo flere bilder, jo bedre!

  • Det står vel alle fritt å lage interne klubbkonkurranser, uten at noen burde føle seg provosert av det. De som bør skamme seg er heller pressefotografenes skrivende kolleger, som hvert år presenterer resultatet som “årets beste pressebilder”, uten forbehold om at deltakelsen i konkurransen er sterkt begrenset. (World Press Photo er på lignende vis bare åpen for profesjonelle fotografer.)

      • Lasse Tur er sikkert flink han, men til å EIE et fly syns jeg ikke dette fortjener å vinne noe annet enn “prisen for siste bilde av Utøya før det smalt, sett ovenfra”.

        • Jeg er forsåvidt enig med deg, dette ville nok uansett ikke vært Årets bilde. Men hva med Trond Reidar Teigens bilde av Stoltenberg og Eskil Pedersen? Ikke nødvendigvis Årets bilde det heller – men mitt poeng er at ingen av disse to fotografene får lov å delta, det er det jeg er i mot.

  • Tommy Ellingsen skrev i en kommentar over: “Du må være medlem av NRF for å sende inn i Gullsnitt. Det er i tillegg mye dyrere enn å være med i PK”. Jeg tuller, fastslår Tommy.

    Vel, det hender, men ikke i dette tilfellet. Følgende står å lese på Gullsnitts hjemmesider: “Profesjonelle fotografer, byråer, lærlinger og studenter kan delta i konkurransen”.

    Deltagergebyret er derimot høyere for ikke-medlemmer enn for medlemmer av NRF. Og jeg er helt enig med Tommy i at det er dyrt.

    Gullsnitts hjemmesider: http://www.gullsnitt.com.

  • Jeg forstår din skepsis Morten, men det er en problemstilling du ikke berører i artikkelen din. Årets bilde vet jeg lite om, men har lang erfaring med tidligere Utsnitt, nå Gullsnitt (ikke tobakken, men konkurransen).

    Alle vi som jobber med fotografi vet at det som regel er et element av flaks og tilfeldigheter i gode bilder. I fotokonkurransesammenheng er det en stor forskjell på det å måtte gå på jobb for å ta et bilde, som må være ferdig til en deadline, med alle de forutsettninger det innebærer. Det vil ikke være rettferdig og blande dette med blinkskudd man har tatt som tilfeldig forbipasserende eller som studentoppgave. Vi har opplevd at gullsnitt-juryer har blitt mektig imponert over blinkskudd som er sendt inn i reklamekategori. Selvfølgelig blir de det. Ikke dårlig å fly til Australia og fange den kule kenguruen ved den fantastisk gøyale campingvogna. Sannheten er at studenten eller amatøren som tok bildet var på ferie akkurat der akkurat da. Men det står ikke skrevet på bildet.
    Den beste måten å løse dette på er etter min mening å ha egne kategorier for ikke bestillt arbeid hvor slike bilder både kan være til glede og innspirasjon.

    Årets bilde har mer enn noen annen norsk konkurranse et historisk ansvar. De burde derfor lage en åpen kategori som hvem som helst kunne sende inn. Også typografer med mobilkamera.

    • Isidors erfaringer fra arbeidet med Gullsnitt er verdifulle og absolutt relevante, men jeg tror allikevel de er mer relevante nettopp for Gullsnitt enn for Årets bilde. Jeg mener det beste pressebildet bør vinne Årets bilde uansett hvem som har tatt det, så fremt man beholder kriteriet at bildet må ha vært publisert i media. Er bildet offentliggjort er det kjent, og bør kunne delta. Hvorvidt det var flaks at fotografen var på stedet – enten vedkommende er PK-medlem eller ikke – endrer hverken kvaliteten, relevansen, aktualiteten eller innholdet i bildet.

Comments are closed.