Dev Dhunsi er årets vinner av Portfolioprisen

© Dev Dhunsi

Dev Dhunsi er årets vinner av Fotografis portfoliopris 2018. 22-åringen fra Trondheim har i sitt prosjekt Terms and Conditions klart å beskrive vanskelige hendelser og følelser på en gripende og utradisjonell måte.

Som ti-åring fikk Dev dyttet et speilreflekskamera i hånden. Faren hans, som var kunstmaler, ville ha bilder fra utstillingsåpningene sine. Dev, som var den yngste av fire søsken, fikk oppgaven. Den lille gutten ble fort fascinert av fotograferingen og folk begynte å kalle ham  «gutten med kameraet».

Dev Dhunsi er vinneren av Fotografis Portfoliopris 2018. Foto: Pål Otnes

Devs mor var hattemaker og hadde en butikk i sentrum av Trondheim. Han elsket å henge der som barn, det var alltid fullt av folk i butikken. Men selv om det var folksomt rundt Dev i oppveksten, oppfattet han likevel det å være kunstner som både kaotisk og ensomt. Gutten ville velge et trygt yrke, han syntes oppveksten bar preg av å være uforutsigbar. Han ville slett ikke bli kunstner. Men kameraet han fikk i hånden må likevel ha inspirert ham, for på videregående skole valgte han linjen Medier og kommunikasjon. Men i løpet av det andre året fikk han problemer, han slet med skolen. Læreren foreslo at han skulle reise til India og fullføre sitt fordypninsprosjekt der, noe familien hans syntes var en god idé. Dev reiste alene til India. Devs far er indisk, så han hadde jo vært der tidligere, sammen med familien sin. Denne gangen bodde han hos en tante, og hver dag i halvannen måned gikk han rundt i gatene og fotograferte. Skoleoppgaven ble fullført, og det gikk riktig bra for Dev. Prosjektet fra India vakte oppmerksomhet også utenfor skolen, det ble blant annet vist på en utstilling på biblioteket i Trondheim. Slik ble kunstnerskapet og fotografiet likevel hans veivalg.

Tragedien

For et år siden mistet Dev Dhunsi kompisen sin, Rakavan Jeevaharan. Begge var studenter i Trondheim, Dev på Fotofagskolen og Rakavan på BI. De ble venner da de to guttene kjørte sammen fra Trondheim til Oslo, hvor de skulle på konsert. Rakavan snakket som en foss i et rasende tempo – på stavangersk. For Dev, som er trønder, var det en helt uforståelig dialekt. Først da de begynte å nærme seg Oslo knakk han koden og forsto hva Rakavan sa. Og der og da, i løpet av den turen, knyttet de et tett brorskapsbånd.

Men Rakavan forsvant. En natt i fjor høst, under fadderuka, kom han ikke hjem som avtalt. Dette var helt ulikt ham og han ble meldt savnet. En gjeng på ti-tolv venner satte straks i gang å lete. Dev ble besatt av å finne vennen sin. Han gikk rundt alene med kameraet sitt og fotograferte, hele tiden –  i en slags transe, besatt av å finne Raka. Han studerte bildene for å se om han kunne finne spor etter vennen. Da Raka fremdeles ikke var funnet etter noen dager, ble de flere og flere som lette etter ham. På det meste var de nærmere 200 personer. Rakavan var en populær gutt, gjengens midtpunkt – munter, munnrapp og fargerik. Etter to uker ble Rakavan funnet i Nidelven. Ingen vet riktig hva som skjedde den kvelden han forsvant, annet enn at han sannsynligvis havnet i elven ved en ulykke.

Prosjektet tar form

I løpet av de neste ti månedene fotograferte Dev uavbrutt. Han fotograferte leteaksjonen, han fotograferte begravelsen, han iscenesatte motiver. Konstruerte og konseptuelle bilder sammen med dokumentariske bilder. Han hadde ingen plan med fotograferingen, visste ikke hva han skulle bruke bildene til, han bare fotograferte. Som en slags dagbok. Han ville prøve å forstå det uforståelige gjennom fotografiet. Mange av bildene kan han ikke huske at han har tatt, som bildene fra begravelsen, det var som en blackout.

Men etter hvert så han at det begynte å ta form – at bildene var byggeklosser som han kunne sette sammen. Han blandet de dokumentariske bildene med de konstruerte. Han brukte vennene som modeller og konstruerte motiver som kunne beskrive hvordan han hadde det.

Arbeidsprosessen

Bildet av de to guttene som ligger ved elven med lilla netting over seg er et viktig bilde for Dev.

– Jeg måtte skape min egen måte å tolke på. Jeg lette og lette etter Raka, men Raka var borte. Mens jeg holdt på med de avsluttende bildene til prosjektet, dukket dette bildet opp i hodet mitt. Guttene på bildet er jevnaldrende kamerater, Leon og Bendik. De har lyse dreads og mange tatoveringer, de ser røffe ut. De ligger under et glorete lilla nettingstoff, nær Nidelven. Da Raka forsvant hadde han en lilla jakke på seg. Han brukte alltid sterke farger.

– I selve produksjonen av bildene skjer det meste spontant, ting er ikke alltid under kontroll. Menneskene er oftest nære venner. Jeg inviterer jevnaldrende som har en karakter eller en energi som inspirerer meg, og så jobber vi fritt sammen innenfor en konseptuell eller narrativ ramme. Fotograferingen tar sjelden mer enn tre timer, jeg havner lett i en flyt hvor underbevisstheten vet hva jeg vil få inn i bildene av følelser og energi. Og så går det av seg selv, forteller Dev.

Fotograferingen har vært viktig terapi, Dev vet ikke hva han hadde gjort uten den. Det var en periode hvor han levde veldig destruktivt, men etter hvert gikk det bedre og han begynte å trene, spise sunt og sove godt igjen. Dev ønsker å bære med seg videre det de to var sammen, det de to kameratene sto for.

– Jeg har forsont meg med at han har gått bort. Men i hodet mitt er det viktig at han ikke bare forblir den samme, ung, vi skal utvikle oss sammen. Det var ikke viktig for meg å lage en ren dokumentarisk serie, fortelle at slik var det, dette har skjedd, dette var vennen min. Det handler mer om hva jeg følte, at det gjorde vondt. I de dokumentariske bildene handler det om en virkelighet jeg ikke kunne forstå meg på, og at jeg måtte skape min egen.

– Hva tror du Raka hadde syntes om prosjektet?

– Han ville ha forstått det. Han hadde syntes at serien bare var positiv, det er jeg sikker på. Serien er en skildring av ham, og av vennskapet. Den auraen og energien  han hadde – han var spontan og i konstant bevegelse, litt rufsete på håret, uvøren og vital. Jeg ser for meg at han hadde vært veldig happy med at jeg har gjort dette på en annerledes måte, ikke så tradisjonelt.

Dev har samlet bildene i en bok, en slags dagbok under utvikling, som en hyllest til Raka. Boken håper han å ha ferdig trykket til utstillingen på Nordic Light fotofestival til våren. Utstillingen og oppholdet i Kristiansund er premien til vinneren av Fotografis portfoliokonkurranse.
Hele serien kan du se i Portfolioutgaven 2018.

www.devdhunsi.com

Mer fra Kristin Skåmedal

Nytt Fotografi ute nå

I Fotografi nr 3 har vi blant annet intervjuet Andrea Gjestvang, årets...
Les mer