En stipendiat i Paris: Det første menneske på et fotografi

For 176 år siden utførte en fransk oppfinner et fotografisk eksperiment fra taket på sitt laboratorium i Paris. Han åpnet lukkeren i kameraet slik at lyset kunne danne et bilde på en forsølvet metallplate. Eksponeringstiden var rundt ti minutter, så lenge at alt i bevegelse viskes ut. Bortsett fra en person som står stille og tilsynelatende får skoene sine pusset. Uten å vite det blir han det første menneske avbildet i et fotografi.

På dette gatehjørnet, omtrent bak den blå bilen midt i bildet, sto mannen som fikk skoene sine pusset her for 176 år siden. Mon tro om trærne er de samme? © Morten M. Løberg
På dette gatehjørnet, omtrent bak den blå bilen midt i bildet, sto mannen som fikk skoene sine pusset her for 176 år siden. Mon tro om trærne er de samme? © Morten M. Løberg

Mannen som sto på fortauet ved enden av Boulevard du Temple der den munner ut i det som i dag er Place de la Republique i Paris, visste ikke at han ble fotografert. Ikke bare fordi han neppe la merke til fotografen på taket, men fordi fotografiet på dette tidspunktet ikke var funnet opp ennå! Prosessen som oppfinneren Louis-Jaques-Mandé Daguerre eksperimenterte med der oppe på taket var ikke ferdig utviklet. Han tok den eksponerte plata med seg ned i laboratoriet og utsatte den for kvikksølvdamp. Dampen fungerte som «framkaller» og et sølvskimrende, vakkert bilde kom til syne på plata – et daguerrotypi.

Noen måneder senere, i januar 1839, var daguerrotypi-prosessen – verdens første anvendelige fotoprosess – klar for å bli presentert på et lukket møte i det franske vitenskapsakademiet. Ryktet og lovordene om den nye «magiske» oppfinnelsen spredte seg fort, og den franske stat besluttet å kjøpe Daguerres oppfinnelse og gi den som en gave til verden (bortsett fra England, hvor daguerrotypiet ble patentert). Offentliggjøringen skjedde 19. august for snart 175 år siden og regnes som fotografiets fødselsdag.

Daguerres fotografi fra 1838, tatt fra taket av bygningen hvor laboratoriet hans lå og som siden er revet og erstattet av mer moderne bygg, er her speilvendt for å samsvare med virkeligheten (daguerreotypiene var speilvendte). Mannen som ble det første menneske i et fotografi står nede til høyre.
Daguerres fotografi fra 1838, tatt fra taket av bygningen hvor laboratoriet hans lå og som siden er revet og erstattet av mer moderne bygg, er her speilvendt for å samsvare med virkeligheten (daguerreotypiene var speilvendte). Mannen som ble det første menneske i et fotografi står nede til høyre.

Hvem var mannen på bildet? Det vet vi ikke, verdens første menneske i et fotografi forble ukjent. Det eneste vi vet er det vi kan se av bildet. Han er en forholdsvis ung mann med en stilig flosshatt. Men hvordan kunne det ha seg at han fikk skoene sine pusset? Skokremen – slik vi kjenner den – var jo ikke oppfunnet, den heller! Men man hadde en type “skokrem” med sot som ble brukt til å matte og mørkne skotøy, og ut fra posituren og hva vi ellers kan se i bildet er det rimelig å tolke det som at mannen får skoene sine stelt på ett eller annet vis.

En dag jeg var oppe ved Place de la Republique fant jeg fort fram til gatehjørnet hvor mannen og skopusseren befant seg. Fasadene er endret, men gatestrukturen er stort sett den samme i dag. Paris er jo også fotografiets vugge.

Boulevard du Temple, Place de la Republique.
Metro linje 3, 8, 9, 10 eller 11 til Republique.

Fotograf Morten M. Løberg har fått atelierleilighet og kunstnerstipend, og har flyttet til Paris. Der skal han bo og arbeide på Cité Internationale des Arts fram til september. Hver helg skriver Morten reisebrev fra Paris her på Fotografi.no. 

www.mortenloberg.no

Tags from the story
Mer fra Morten M. Løberg

Aller Media signaliserer velvilje

Aller Media vil se på de omstridte frilanskontraktene på nytt etter møte...
Les mer