Er portrettfotografen kunstner?

– Knapt noen fagfotograf i Norge i dag som lever av å fotografere portretter og brudepar er kunstner. Å påstå noe annet er en ren tilsnikelse, skrev redaktør Morten M. Løberg i kommentaren “I kjølvannet av Fame”. Ikke alle er enige i det!

Kommentar: Morten M. Løberg

I dag åpner Norges Fotografforbund sitt årsmøte på Quality Expo Fornebu. I kveld skal de beste bildene medlemmene har tatt det siste året premieres. Årets fotograf skal kåres og det blir garantert mange gode, spennende og kreative bilder. Men ikke nødvendigvis kunst.

Er det ikke bra nok å være god?

Jeg har alltid hatt vanskelig for å forstå hvorfor enkelte fagfotografer er opptatt av å være kunstnere. Er det ikke bra nok å være god? ”Kravet” om kunststatus for det tradisjonelle portrettfotografiet har dukket opp med jevne mellomrom etter at Forbundet Frie Fotografer ble etablert midt på 70-tallet. Portretter i gedigne formater med lerretspreg og gullramme skulle plutselig være kunst – på linje med maleriet.

En “kunstfasit” finnes ikke

Men hvem skal definere hva som er kunst eller ikke? I hvert fall ikke undertegnede. ”Hvorfor skal en redaktør kunne ytre seg når han har en så fjern virkelighetsoppfattelse. Hvem er han til å definere kunst?” skriver en fagfotograf på Facebook.

Fjern og fjern? Jeg har nå fulgt det fotografiske kunstfeltet i Norge i rundt 40 år. Jeg er medlem av Norske Billedkunstnere, har vært juryleder i Forbundet Frie Fotografer, sittet i fotografjuryen for Høstutstillingen og var i mange år kunstanmelder innen fotografi i Dagbladet. Så det kan vel tenkes at noen finner å tillegge mine vurderinger en viss vekt – eller om ikke annet anerkjenne at jeg er noenlunde meningsberettiget.

På den annen side: Det er ingen gitt å definere et fasitsvar på hva som er kunst eller ikke – fordi en slik fasit ikke finnes.

Håndverkerlaug

Portrettfotografiet hadde kanskje utviklet seg annerledes her i landet om ikke fotografforbundet helt fra starten hadde valgt å organisere seg sammen med håndverksbedriftene. En fotograf er pr. definisjon en håndverker, ikke en kunstner. Kunstfotografene har valgt å organisere seg sammen med andre kunstnerorganisasjoner.

Fagfotografene trenger ikke stole på min vurdering av hva som er kunst eller ikke, men jeg tror ikke vurderingen av norsk portrettfotografi blir annerledes om det legges fram for en kunsthistoriker, en kunstprofessor eller en kunstkurator. Jeg tror dommen uansett ville bli temmelig unison: Dette er ikke kunst.

Ikke en gang Morten Krogvolds portretter regnes som kunst av mange kritikere, kuratorer eller museer. Samme skjebne lider Dag Thorenfeldt. Ingen av de to er til nå innkjøpt av et eneste kunstmuseum.

 Bare unntaksvis blir det kunst av noe som ikke er ment å være kunst

Mange fagfotografer har først og fremst et ønske om å tjene penger, skrev jeg i min kommentar  “I kjølvannet av Fame” 11. mars.

”Om noe skal defineres som kunst så tror jeg intensjonen og motivasjonen bak må være noe annet enn å tjene penger”, skriver en annen fotograf i sin kommentar.

Det er jeg enig i. Intensjonen er oftest en forutsetning for å lage kunst. Unntaksvis blir det også kunst av noe som ikke er ment å bli kunst, men det er mer ”art by accident” – unntaket som bekrefter regelen.

Det ikke er noe galt i å tjene penger. Det gjør vi alle sammen, vi som har en jobb å gå til. Som frilanser er også jeg helt avhengig av å tjene penger – ganske mange penger til og med, om det skal bli en levelig inntekt igjen når utgiftene til drift er trukket fra. Slik har alle selvstendig næringsdrivende fotografer det, også de aller fleste portrettfotografene. Men hvis penger blir første prioritet må nødvendigvis alt annet – som fotografisk standard og interesse for faget – bli prioritet to eller tre. Og eventuelle kunstneriske intensjoner er vel noe av det første som skylles ut med badevannet, med mindre det tjener fotografens forretningskonsept.

Jeg mener at de fremstøtene vi har sett for å opphøye portrettfotografiet til kunst stort sett har vært mer eller mindre grunnløse forsøk på å heve portrettbildets ”anseelse” – i den hensikt å tiltrekke seg flere betalingsvillige kunder og øke prisene. Det fungerte kanskje som forretningsidé, men bildene ble ikke mer kunst av den grunn.

Må fotografi alltid ha en “merkelapp”?

Fame Fotografene drev ren business og du hørte aldri noe mas om at ”vi er kunstnere” fra den kanten. De skrudde sammen et konsept publikum ville ha og solgte ungebilder og portretter i bøtter og spann. Fordi de var rendyrket kommersielle fikk de kritikk for å undergrave både den fotofaglige kvaliteten og for å dumpe prisene, men jeg ser ikke bort fra at kritikerne også var misunnelige på Fames suksess. Men med årene falt Fame for eget grep ved stadig på tilby gratis fotografering og prisavslag på etterbestillinger, noe kundene visste å utnytte. Administrasjonen var for stor til at det var bærekraftig forretning i lengden, og gikk til slutt konkurs.

Det finnes mye god portrettfotografi å glede seg over, selv om det ikke er kunst. Og det finnes mye god fotojournalistikk å glede seg over – selv om det ikke nødvendigvis er kunst det heller. Og det finnes mye god amatørfotografi… – med mere.

Er det ikke nok å glede seg over god fotografi uansett kategori eller merkelapp?

 

Morten M. Løberg

Redaktør

 

 

Tags from the story
Mer fra Morten M. Løberg

Saga fotosenter åpnet

I helga åpnet workshoparrangøren Nord Photography et nytt senter for fotografi på...
Les mer

16 Comments

  • Alle fag kan ha kunstneriske aspekter ved seg. Kokkekunst er et eksempel. Kokker er vel også på en måte håndverkere – like mye som de kan lage retter som fremstår som den rene kunst. Tømrere/snekkere? Kommer ikke på flere nå, men du tar poenget Morten?

    • Jepp, jeg tar poenget, men jeg er ikke enig. Hverken matlaging, snekring – eller fotball – er kunst. Selv om god mat er godt, et håndlagt spisebord i tre er vakkert og et fotballmål kan være flott.

      Hva er kunst? Et bilde, en skulptur, en bok, et teaterstykke, et musikkstykke eller en film “som er et utsnitt eller et utdrag av virkeligheten sett gjennom et personlig temperament” (sitat tidligere direktør ved Høvikodden kunstsenter, Ole Henrik Moe) eller “som bringer betrakteren eller tilhøreren til ny erkjennelse, eller til randen av ny erkjennelse” (sitat tidligere direktør ved Samtidsmuseet, Jan Brockmann).

      • Vet ikke helt hvor du vil Morten. Fotografi kan også være kunst. Om en portrettfotograf også er en kunstner, er vel en helt annen ting… Tror det er vanskelig å fremstå både som kunstner og håndverker med brev og alt det der.. De beste portrettfotografene for tiden har ikke løst fagbrev – i hvert fall gjelder dette svært mange av dem. Grunnet vår manglende fotoutdanning i Norge, så er allikevel disse fotografene som mangler fagbrev godkjent av det offentlige som lærebedrifter og “spyr ut” unge topp fotografer – hvor de fleste tar fagbrev. En riktig god fotograf overlever uansett fagbrev eller ikke. Om det kalles kunst eller håndverk, tror jeg ikke spiller noen rolle for disse. De lever av å levere topp bilder.

        • Selvfølgelig kan fotografi være kunst! Men ikke all fotografi er kunst, og jeg har opp gjennom årene reagert på fotografer som markedsfører bildene sine som kunst uten at det er det. Enkelte portrettfotografer har vært inne på denne veien, og jeg opplever det mer som et markedsføringsstunt som vanner ut kunstbegrepet og publikums forståelse av det. Litt som at “alt” skal være kultur – apropos travhesten som fikk fylkets kulturpris.

          De fleste ambisiøse fotografer er heldigvis fornøyd med å levere topp bilder, og bryr seg ikke om det kalles kunst eller håndverk – slik Roy påpeker. Og det er flott! Det er jo slik det bør være.

  • Kokken på hotellet, eller Maliks kan også lage god mat, men kunstner….? Er nok ekstremt mange meninger om denne saken som Morten pirker borti;-) men han har jo et lite poeng;-)

  • NFF er tilsluttet NHO Håndverk, så der har man vel tatt et standpunkt.
    Tror de færreste flagger “kunst” så høyt i dag. Valget om å gå tilbake til den originale “håndverks”-logoen tilsier vel at NFF ønsker å fremstå som håndverkere. Ønsker NFF å fremstå mer som moderne “kunstnere”, må de se på hvordan de profilerer seg. Ikke sikkert det er flertall for det. Personlig mener jeg de snart bør velge hvordan de vil fremstå. Med drøyt 400 medlemmer – hvor mindre enn 200 driver eget studio – rundt 90 er pensjonister – resten fordelt på leverandører, lærlinger og ansatte fotografer. Hvem er man egentlig forbund for?

    318 medlemmer hvis man tar bort leverandører og pensjonister.
    55% driver eget studio (174)
    11% studenter/lærlinger (35)
    4% lærere (13)
    30% ansatte fotografer (94)

    46% kvinner (147)

    • Roy skriver: “Personlig mener jeg de snart bør velge hvordan de (Norges fotografforbund, min anm.) vil fremstå”.

      Noen NFF som vil ta opp den tråden?

      • Jeg representer bare meg selv – heldigvis. Jeg har ikke fått sett disse forumtrådene hvor fotografer ønsker å fremstå som kunstnere. Vet derfor ikke hvem dette skulle gjelde. Tror jeg vet hva NFF som forbund vil – men det må de eventuelt svare på selv – hvis de ønsker..

  • Før fotoapparatets tid tok kunstnere på seg jobben med å male portretter av folk.. Mot betaling, såklart.
    Nå i dag er slike portretter fra den tiden å regne for kunst.

    Tror vi skal spørre oss selv om definisjonen om kunst i stedet.
    Ordet kommer fra det å kunne eller ferdighet (ref: wikipedia).

    Alle fotografer som driver med portrett på profesjonelt basis må lære seg lyssetting. Kan ikke så mye om dette selv, men det er vel ren matte slik jeg forstår det… Det er nok en kunst å kunne lyssetting godt nok ;-). Vil tro det ofte er en nødvendighet å kunne dette godt for å presentere noe nytt og populært.

    Om 200 år så er vel bildene til mange av dagens største fotografer å regne som kunst uansett, tipper jeg ;-).

  • Alt for mange kunstfotografer så ikke fortjener den tittelen iallfall iforhold til hva gode arbeider så kommer fra mange fagfotografer. Så spør du meg vil jeg si at mange portrettfotografer langt mer kunstnere enn en god del av de så mottar kunstnerlønn fra staten.

  • De er vel ofte mer kunstnere enn mange av de som har gitt seg selv titler som fotokunstnere, photoartister og gud vet hva de finner på av patetiske krummuluretitler.

  • Hvem er å dømme hva som er kunst da? I mine øyne er et vakkert, pirrende, hva det måtte være, portrettfotografi kunst. Så er det vel like mye et håndverk også, både for den som vil kalle seg kunstner eller fotograf.

  • La oss ikke være for ivrige med å sette folk i bås da dere. Jeg vil definitivt kalle portrettfotografer som Annie Leibovitz og Mark Seliger kunstnere. De norske holder vel ikke samme nivå, men det kan vel heve seg til kunst her også.

  • Hvorfor er det så galt å kategorisere fotografer som håndtverkere i stedet for kunstnere?

    En håndtverker er avhengig av å levere kvalitet til enhver tid for å overleve. Leverer de under pari mister de fort levebrødet. Leverer de derimot på topp, så kaller de fleste det for nettop kunst.

    En del av de som kalles kunstnere ser der i mot ut til å kunne levere hva som helst, og komme unna med det. Ta en tur på høstutstillingen hvis dere lurer på hva jeg mener.

    Heller godt håndtverk enn lavmåls kunst 😉

Comments are closed.