Får vi en framdriftsplan for Foto-Norge?

Foto-Norges stand under Fotomessen 2011 på Lillestrøm. (Foto: Morten M. Løberg)

Mange har hatt synspunkter på fellesorganisasjonen for fotografer – Foto-Norge. Alle synes å være enige om en ting: Foto-Norge er en god idé som fortjener å lykkes.

Kommentar: Morten M. Løberg

Det er snart ett år siden Foto-Norge ble lansert. Ok, det har ikke skjedd så mye hittil og synligheten kunne vært bedre, men det var en bragd i seg selv å få alle organisasjonene med. Ideen om en fellesorganisasjon for fotografene har versert i 35 år – endelig er det en realitet.

Debatten her på Fotografi.no i kjølvannet av min kommentartikkel ”Foto-Norge – et supperåd” har ført til en rekke innspill, blant annet har både Knut Førsund, Rolf Schjesvold (begge representerer Foto-Norge), Helge Preus og Per Harald Strøm bidratt (Strøm har arbeidet med denne saken som tidligere tillitsvalgt i Oslo kameraklubb og Norsk selskap for fotografi).

Hvem skal fronte de viktige sakene?

Kanskje debatten har vært både sunn og nødvendig for Foto-Norge? Debatten har blant annet dreid seg om hva slags profil Foto-Norge skal ha. Foto-Norge skal ikke først og fremst være synlig blant det alminnelige fotopublikum, men arbeide i bakgrunnen mener organisasjonen selv. Det er i og for seg greit, men hvem skal da fronte de viktige kampsakene? De enkelte organisasjonene? Skal Reklamefotografene kjøre saken mot mediekonsernenes nye frilanskontrakter?

I så fall, hva skal man da med en fellesorganisasjon?

La meg trekke noen paralleller til kunstfeltet, som jeg vet en del om. På 1970- og 80-tallet fikk norske kunstnere gjennomslag for krav om vederlagsordninger for bruk av kunst – og nye stipendordninger for kunstnere ble etablert. Utad var det ofte fellesorganisasjonen Norges kunstnerråd som frontet kunstnernes sak, ikke den enkelte kunstnerorganisasjon. Det var nok heller organisasjonene som den gang arbeidet ”i det stille” – blant annet i statens forhandlingsutvalg.

Jeg skal ikke trekke sammenligningen for langt her, men jeg skjønner ikke hvorfor de enkelte fotograforganisasjonene skal fronte viktige saker når (hvis) man har en fellesorganisasjon som fungerer. Kunne kampen mot de hårreisende frilanskontraktene vært en fanesak for Foto-Norge? I dag er det Frilansjournalistene/Norsk journalistlag som kjører denne saken, mens fotografenes organisasjoner er helt fraværende.

Makt flyttes?

Både Førsund og Schjesvold forsikrer at Foto-Norge skal bli bedre og mer synlig bare de får litt mer tid på seg. Da bør de få det, men er det mulig at Foto-Norge etter neste styremøte i begynnelsen av mars kunne presentere en framdriftsplan? Når skal økonomien etter planen være på plass? Hvor stort budsjett kan Foto-Norge håpe på? Når blir hjemmesiden etablert? Hva slags saker vil man prioritere?

Forsikringer alene om at alt skal bli så bra, så bra er ikke nok i lengden. Det er store forhåpninger der ute: ”Dersom Foto-Norge lykkes, kommer makt til å flyttes”, skriver Per Harald Strøm.

Tags from the story
Mer fra Morten M. Løberg

Stockholm Photography Week

Stockholm Photography Week arrangeres fra 23. – 29. mai, en uke lang...
Les mer