Førsteinntrykk
Fujifilm X-Pro2

Søker

Fujifilm har store ambisjoner, og akter å kjempe seg til betydelig større markedsandeler. Det viser den voldsomme lanseringen av X-Pro2 i Tokyo 15. januar. Toralf Sandåker var der og deler her sine førsteinntrykk med oss.

Selv om Fujifilm under sitt pressearrangement også lanserte andre produkter, var det uten tvil det nye proffkameraet X-Pro2 som var stjernen på podiet. Endelig har Fujifilm kommet opp med en ny generasjon av sin spesielle CMOS-brikke. Formatet er fremdeles APS-C, og Fujifilm bare fnyser av spørsmål om fullformat. Men nå teller bildebrikken 24 megapiksler med den snedige X-Trans-oppbyggingen, der det vanlige Bayer-mønsteret er byttet ut med Fujifilms egen patent, som gir mer informasjon om oppløsning og detaljer, og ikke er like sårbar for moire som konkurrentene.

Fujifilm har hatt to hovedutfordringer da de utviklet den nye tredjegenerasjons X-Trans CMOS-brikken: For det første måtte bildekvaliteten, altså dynamikk, ISO-følsomhet, fargegjengivelse, detaljoppløsning og skarphet være minst på samme nivå som dagens 16 Mp-brikke. Dessuten måtte ytelsen bedres – det var en klar tilbakemelding fra dem som kjøpte X-Pro1. Ellers ville jo resultatet bare vært større filer. X-Trans-prinsippet, med et mindre regulært mønster, er det samme for den nye bildebrikken. Den er konstruert av Fujifilm, men produsert eksternt. Ryktene sier produsenten er Sony.

Fujifilm hevder at de både har oppnådd bedre bildekvalitet og bedre ytelse, takket være en ny X-Prosessor Pro signalprosessor med rundt fire ganger bedre ytelse enn «vanlige prosessorer». Vi kan ikke kontrollere en slik opplysning, men det som er klart, er at X-Pro2 er Fujifilms beste hittil når det gjelder ytelse. Selv om bildefilene er mer enn dobbelt så store.

X-Pro2
Eksponering og dynamikk sitter der det skal være, noe som gjør JPEG-bilder mer anvendelige enn for de fleste kameraer. Elektronisk lukker er så stillegående at selv optikk uten bildestabilisator er lett å holde sylskarpt under beskjedne lysforhold. Objektiv: XF56mm F1.2 R. ISO 200, 1/60 sek., f/1.2. (Foto: Toralf Sandåker).

Fargegjengivelsen er som forventet, ett av kameraets aller sterkeste kort. Av tekniske grunner har vi ennå ikke kunnet fremkalle våre råfiler, men Fujifilm er kjent for sine svært gode JPEG-filer, og det følger de opp med X-Pro2. Lysmåleren treffer forutsigbart og nesten alltid på plass, men når du trenger å justere er det en fingerbevegsle unna – enten du eksponerer automatisk med EV-kompensasjon, eller manuelt.

Fujfilm X-Pro2 har fått en oppdatert layout for betjening på baksiden. Kameraet er i høy grad blitt et enhåndskamera.
Fujfilm X-Pro2 har fått en oppdatert layout for betjening på baksiden. Kameraet er i høy grad blitt et enhåndskamera. Venstre hånds fingre er ledige til å betjene objektivet og balansen i kameraet, mens alle betjeningsdeler er innen rekkevidde for høyre hånd.

Fujifilm X-Pro2 henvender seg åpenbart til dem som er sjarmert av Leicas rammesøkerkameraer, med søkeren øverst til venstre når du fotograferer, og ikke minst: den hybride søkeren som valgfritt viser et optisk analogt søkerbilde og et elektronisk søkerbilde. Prinsippet ble introdusert med Fujifilm X-100, og senere fulgt opp av X-Pro1, forløperen til X-Pro2.

En nyvinning med denne modellen, er at sorthvitt-simulering nå omfatter Fujifilm Acros, med dypere sort og mykere gradasjon og fine teksturer. Fujifilm X-Pro2 har også en innebygd funksjon for å legge til naturlig korn i bildet. Dette understreker bare nytten av Fujifilms filmtypesimulering, som her er finpusset enda mer enn tidligere. Det er 15 filmtyper i alt, blant disse Provia (Standard), Velvia («Vivid») og Astia («Soft»).

X-Pro2
Her er det brukt sorthvitt i kameraet, Acros-simulering. Objektiv: XF16mm F1.4 R WR. ISO 400, 1/1000 sek., f/1,4. (Foto: Toralf Sandåker).

Mens den elektroniske søkeren oppfører seg som de fleste andre elektroniske søkere, gir den optiske søkeren et videre bilde med ramme for utsnittet det aktuelle objektivet gir. Dermed kan du også se det som ligger rett utenfor søkeren, i mange tilfeller en viktig hjelp i komposisjon og når du vil fange motivet i riktig øyeblikk. Spesielt for Fujifilms optiske søker er dels at den kan vise et dobbeltbilde der et elektronisk utsnitt av motivet hjelper deg til å fokusere manuelt, og dessuten at du i et hjørne kan se en miniatyr av det fulle elektroniske søkerbildet for forhåndssjekk av opptaket. Dette er særlig nyttig når du tar «gatebilder» der komposisjon ikke får mye tid.

Hybridsøkeren krever noe tilvenning, men er unik når du blir vant til den. Mens den optiske søkeren først og fremst har sin misjon med vidvinkler, normaloptikk og korte teleobjektiver, fungerer den elektroniske søkeren uavhengig av brennvidde. Den optiske søkeren har rammer for ulike brennvidder, men er du vant til Leica M-søkeren, ser du straks forbedringer: informasjonen i søkeren er mye mer detaljert (om du vil), du kan skalafokusere med alle objektiver, og skalaen indikerer løpende dybdeskarphet. Et lite knips med pekefingeren på spaken for søkervalg gir deg et innfelt elektronisk splittbilde nederst i hjørnet som fokushjelp. Trykker du utløseren halvveis ned med manuell fokus, trigger du AF momentant (men dette kan endres). Bytter du til autofokus, beholder du samme informasjon i søkeren. Den optiske søkeren klarer 16 mm (tilsv. 24 mm bildevinkel), men objektivet dekker nesten hele nederste høyre fjerdedel av søkerbildet (med motlysblender). Likevel, det er uhyre effektivt å jobbe med en optisk søker – ingenting er i veien for motivet. Heller ikke et speil.

Ett nytt drag med pekefingeren bytter til elektronisk søker med en detaljeringsgrad du i høy grad kan velge selv. Også her har du fokushjelp med manuell fokus. Du kan velge mellom forstørret sentrum, forstørret sentrum med splittbilde (i farger eller sorthvitt), eller du kan velge ‘peaking’, som Fujifilm kaller ‘fokustoppmerking’ på norsk.

X-Pro2
Objektiv: XF35mm F2 R WR. ISO 100, 1/60 sek., f/2,2. Sorthvitt i kameraet, Acros-simulering. (Foto: Toralf Sandåker).

En spesialitet har også den elektroniske søkeren: en funksjon som roterer informasjonen i søkerbildet når du tar vertikalbilder, slik at du unngår å måtte lese av bildeinformasjonen på høykant. Snedig. Søkeroppløsningen er 2,36 Mp og den raske oppfriskningsfrekvensen på 85 Hz er over grensen for hva det menneskelige øyet normalt oppfatter. Allerede søkeren på X-T1 var fenomenal (selv om et par kameraer siden da har toppet den). Søkeren til X-Pro2 har samme oppløsning, men det skal enda mer til før du kan se flimmer av noe slag. Om i det hele tatt.

Du kan bestemme om du vil ha en klarest mulig søker, eller om du vil vise et realistisk bilde av eksponering og/eller fargegjengivelsen – hvitbalansen inkludert. Altså valg mellom primært å følge motivet eller å komponere for det ferdige resultatet i kameraet. Skyter du RAW, kan du nå velge tapsfri komprimering i 14-bit, og kameraet tillater ‘RAW-fremkalling’ i huset. Du kan selvsagt også se aktuell dybdeskarphet, og med disse mulighetene er du så nær en forhåndskontroll av resultatet som vel mulig. Vi har mange års erfaring med å bedømme prøveopptak med polaroid, og ville valgt Fujifilms bildesimulering i søkeren (eller skjermen) 10 av 10 ganger.

X-Pro2
Forhåndsvisning av både farger, eksponering og dybdeskarphet gjør det lett å dra nytte av egenskapene til Fujifilms mange gode objektiver. Opplevelsen å kunne forhåndsvise det ferdige bildet, med uskarphetskvaliteter, er formidabel. Objektiv: XF56mmF1.2 R. ISO 400, 1/340 sek., f/1.2. (Foto: Toralf Sandåker)

Flere av funksjonene i X-Pro2 er hentet fra Fujifilm X-T1. De deler også en rekke komponenter. Men X-Pro2 er en videreutvikling av teknikken i X-T1, og innleder en ny generasjon kameraer fra Fujifilm. Utenom den fine søkeren og bildebrikken, er prosessoren kraftig oppgradert, signalveiene optimalisert for lavere strømforbruk, og en helt ny og raskere mekanisk lukker (X-Pro2 har også en elektronisk lukker som klarer inntil 1/32.000 sekund).

Den mekaniske lukkeren klarer nå 1/8000 sekund, og er rask. X-Pro2 har også en ganske generøs buffer, med 24 Mp opptak og ukomprimerte RAW-filer klarer kameraet serier på 27 bilder med 8 bilder i sekundet. Avhengig av hvilket objektiv du bruker, hanger også autofokusen godt med. Vi har selv benyttet den lyssterke telezoomen XF50–140mm F2.8 R LM OIS WR (tilsv. 75–225 mm), som henger meget god med, og Fujfilm hevder at den nye superzoomen XF100–400mm F4.5–5.6 R LM OIS WR (tilsv. 150–600mm) duger til sport og action. Vi har ikke testet dette objektivet ennå.

I forhold til X-Pro1, som også var et solid kamera, er X-Pro2 litt større, nesten en cm i hver retning, og veier litt mer. Huset alene er fremdeles meget kompakt, om vi sammenligner med profesjonelle speilreflekskameraer, og sammen med alt annet enn de lange teleobjektivene og store zoomer oppleves det hendig og lett – i sin klasse. Vi dro selv med kameraet en halv dag uten bærerem, og med hhv. 16 mm f/1.4 og 56 mm f/1.2 – ikke de aller minste objektivene. Grepet og overflaten sammen med vekten gjorde det helt grei å bære rundt på i timevis.

X-Pro2
Fujinon XF er betegnelsen på de profesjonelle objektivene til X-systemet. Vi har testet en rekke av dem, og de kjennetegnes i høy grad med jevn skarphet over et stort blenderområde over hele bildeflaten. De får også frem kvalitetene i den nye 24 Mp CMOS-brikken. Objektiver: T.v.: XF56mmF1.2 R. ISO 200, 1/400 sek., f/1.2. T.h.: XF16mm F1.4 R. ISO 200, 1/16000 sek., f/1.4. (Foto: Toralf Sandåker).

For dette er et kamera laget for å brukes. Værbeskyttelsen er kraftig, vi ville ikke nøle med å ta med X-Pro2 ut i skikkelig ruskevær. Det samme gjelder mange av objektivene. Mekanikken og følelsen i knapper og ratt er også på solid Fujifilm-nivå. Ser vi bort fra Hasselblad X-Pan, som ble bygget i Japan av Fujifilm, er dette selskapets første profesjonelle småbildekamera. Men Fujifilm har lang merittliste i profesjonell fotografi. I mange år, før digitalkameraene overtok det meste, var de markedsleder i Japan på profesjonelle studiokameraer og mellomformatkameraer. De produserer stadig profesjonell optikk til film og TV. Selv om mange entusiaster i Europa kjenner lite til denne delen av Fujifilms virksomhet, er det troverdig når de hevder å levere soliditet og presisjon som tilfredsstiller de mest kravstore profesjonelle.

X-Pro2
X-Pro2 har to minnekortplasser, begge for SD-kort. Bare det éne har full støtte for den raske UHS II-standarden.

Videoegenskapene er også forbedret i forhold til X-T1. Full HD video tas nå opp inntil 60 progressive bilder i sekundet (60p), og prosessoren og bildebrikken har mer enn nok kapasitet til å takle 4K, uten at denne modellen er laget for det. Mens X-Pro2 er optimalisert for stillbildefotografi, er det altså teknisk mulig at en senere modell (en X-T2?) kan tilby 4K video med denne prosessoren.

For øyeblikket er denne overkapasiteten brukt til å lage jevnere opptak i Full HD, og forskjellen er meget synlig. Der videoopptak fra X-T1 ofte viser synlig moire og «jaggies» i rette strukturer, er dette nå kraftig redusert eller helt borte. For oss virker det som om Fujifilm nå har et kamera med muskler nok til å nedskalere pikslene til Full HD, mens det tidligere kan se ut som om video ble oppskalert.

X-Pro2
Med den elektroniske lukkeren har X-Pro2 både et våpen til å ta vibrasjonsfrie opptak med lang lukkertid, og til å utnytte store blendere ved hjelp av ekstremt korte lukkertider som her i vanslig dagslys.  Objektiv: XF56mm F1.2 R. ISO 400, 1/23000 sek., f/1.2. (Foto: Toralf Sandåker)

Vi skal vente med å felle en endelig dom til vår fulle test i papirmagasinet, men førstrinntrykket er at Fujifilm med X-Pro2 har fått en ny kraft i den harde konkurransen om speilløse kameraer. Ytelsen og finessene er viktige nok, men bildekvaliteten er som regel det viktigste. Den har Fujifilm vært kjent for før, men mange har spurt seg om de kan holde skansen med en bildebrikke som med sine 16 Mp begynner å kjennes litt underspesifisert.

Saklig sett er det få grunner til å klage på kameraene de hittil har levert pga megapiksler, men det er likevel ingen tvil om at med X-pro2 tar Fujifilm på en helt annen måte steget inn i klassen der de kresne entusiastene og de profesjonelle fotografene boltrer seg. Det er ingen tvil om at X-Pro2 følger alle andre kameraer med APS-C bildebrikke til døren både når det gjelder støynivå, dynamikk og bilderealisme. Vi kan også tenke oss en del fullformatkameraer som peker seg naturlig ut som mulige sammenligningsobjekter.

X-Pro2
Det smarte kombinerte lukkertids- og ISO-valgrattet gir oversikt over innstilte verdier også før kameraet slås på. Selv med en klart forbedret video-funksjon, er det ingen egen opptaksknapp for video. Det kan imidlertid programmeres til en av funksjonsknappene.

I dag leverer Fujifilm ca. 20 ulike objektiver, alle konstruert fra bunnen for digitalopptak med X-serien. I tillegg leverer Fujifilm adapter til Leica M og flere leverandører, bl.a. Zeiss, har egne tilbud til Fujifilm X-systemet. Brennviddene Fujfilm tilbyr rekker fra 10 mm til 400 mm. Ca. halvparten av objektivene er zoomer, og rundt ett av tre er spesielt kraftig værbeskyttet. Lysstyrken er gjennomgående høy, og med unntak for et par billige Kina-bygde objektiver (XC-serien) er alle bygget i Japan vesentlig i metall med de samme krav til presisjon og materialer.

Det er derfor ikke lenger lett å finne gode argumenter mot Fujifilm når det gjelder objektivutvalg eller -kvalitet. Og selv fotojournalister som trenger videoopptak kan med fordel ta en titt på X-pro2 hvis stillbilder i «Leica-stil» er deres primære arbeidsmåte.

X-Pro2
Svært god optisk korrigering gjør det enklere å lete etter geometriske elementer når man komponerer bilder. Objektiv: XF56mmF1.2 R. ISO 200, 1/60 sek., f/1.2. (Foto: Toralf Sandåker).

Det er også flere spesialobjektiver i Fujinon XF-serien, her er både makro og spesialoptikk til portrett. Det siste er Fujinon XF56mmF1.2 R APD. Det er en utgave av samme objektiv uten APD-betegnelsen, som benytter et apodiseringsfilter for å gi enda mykere ut-av-fokusområder. Apodiseringsfilteret begrenser enkelt sagt lysgjennomgangen i objektivets kanter, og gir derfor større forskjell mellom fokuserte og ikke-fokuserte områder på store blendere. (Se nedenfor). Objektivet mister litt lys, slik at Fujfilms 56-millimeter blir efffektivt f/1.7 på største blender f/1.2 – en forskjell som gradvis dempes til f/5.6, der også effekten blir borte. Minolta har tidligere hatt objektiver med tilsvarende egenskaper.

Objektiv: XF56mmF1.2 R APD. ISO 400, 1/7000 sek., f/1.2. (Foto: Toralf Sandåker).
Apodiseringsfilteret i objektivet gjør dybdeskarpheten ekstremt kort, samtidig som de ufokuserte områdene blir særdeles myke. Objektiv: XF56mmF1.2 R APD. ISO 400, 1/7000 sek., f/1.2. (Foto: Toralf Sandåker).

Fujfilm har også videreutviklet sin gode app for mobiler og nettbrett slik at kameraet i stor grad kan betjenes på avstand via WiFi og ellers kommunisere bilder mellom kamera og mobil enhet. Appen kan brukes i studio for raskt å vurdere bilder etter opptak og prioritere de beste. Appen kan også benyttes som bindeledd mellom kamera og verden der ute,

X-Pro2
Objektiv: XF35mm F2 R WR. ISO 100, 1/450 sek., f/2,2. Sorthvitt i kameraet, Acros-simulering. (Foto: Toralf Sandåker.

NB! Bildene i dette førsteinntrykket er fotografert i JPEG-format, siden programvaren til å behandle RAW-formatet ikke var tilgjengelig da vi publiserte saken. Fotografi kommer tilbake med full test av Fujifilm X-Pro2 i papirmagasinet.

Reisen til Fujifilms pressearrangement i Tokyo var betalt av Fujifilm.

Mer fra Toralf Sandåker

Tips til ferien: tre unike kameraer

Her er tre kameratips for deg som allerede er godt utstyrt ,...
Les mer

1 Comment

Comments are closed.