Frilansere sloss mot dumping

Frilanserne sloss med de store mediekonsernene, som vil bruke stoff om igjen uten betaling. Vi må ta hensyn til en ny mediesituasjon, sier utgiverne. Morten M. Løberg kommenterer.

Nylig demonstrerte skandinaviske frilansere utenfor Hjemmet-Mortensen med krav om at de omstridte kontraktene trekkes tilbake. Samtidig er Aller Media på banen med tilsvarende kontrakter som de prøver å få sine frilansere til å skrive under.

I korttekst krever mediekonsernene fri gjenbruksrett av bilder og tekst i egne og samarbeidende mediers utgivelser på papir, nett og framtidige plattformer – altså alt. Det hadde kanskje vært greit om betalingen sto i forhold til potensiell bruk, men ingen utgivere vil øke frilanssatsene sine, snarere tvert i mot. I følge leder Jørn Wad i Frilansjournalistene/NJ har frilanshonorarene i Hjemmet-Mortensen sunket mellom 20 og 50% på ett år. HM utgir blant annet Vi Menn og Kamille.

”Ubegrenset og vederlagsfritt”

Avtalen som Aller Media (som blant annet utgir Kvinner & Klær (KK) og Henne) forsøker å få frilanserne til å underskrive har følgende formulering:

“Med denne avtalen overdrar Leverandøren den fulle bruksrett til det bestilte redaksjonelle materialet til AM. AM kan, ut over å ha rett til å bruke det bestilte redaksjonelle materialet i AM, også ubegrenset og vederlagsfritt videreformidle materialet til alle CAE-virksomheter (Carl Allers Etablissement, min anm) Alle CAE-virksomheter kan bruke materialet i alle former for medier, det være seg p.t. kjente som ukjente medieformer, herunder -men ikke begrenset til -printmedier og digitale medier. Den avtalte godtgjørelsen er å anse som endelig kompensasjon for disse rettighetene. Dette inkluderer retten til å publisere materialet i flere medier gjentatte ganger.”

Utgiverne hevder at dagens mediesituasjon er helt annerledes enn tidligere og at forutsetningene er endret. Mange av dagens publiseringsplattformer gir ingen inntekter utover annonser. Når stoffet er fritt tilgjengelig på nett må også frilanserne tenke nytt, hevdes det.

Slik tenker Aller Media seg at betingelsene videre skjal være: ”AM kan likeledes, ubegrenset og vederlagsfritt, overdra det bestilte redaksjonelle materialet til en tredjepart som AM samarbeider med eller har en strategisk allianse med (f.eks. i forbindelse med utgivelse aven bok eller utgivelse av et felles produkt) .”

Bare dersom stoff selges til tredjepart gjennom Aller Medias pressebyrå får frilanseren vederlag.

NTB først ute

Utgiverne har helt rett i at mediesituasjonen har endret seg. Tidligere kunne en frilanser selge stoffet sitt flere ganger til forskjellige brukere. Hadde du en skikkelig god artikkel kunne du tjene en liten årslønn på den saken alene. Alle tidsskrifter og aviser var stort sett egne enheter – i dag inngår både aviser og tidsskrifter i større sammenslutninger og mediekonserner.

Historisk sett var Norsk Telegrambyrå den første kjøperen av bilder som spredte innkjøpt stoff til mange brukere uten ytterligere vederlag – ideen er ikke ny. På 1970-tallet solgte jeg noen bilder til NTB som deretter ble distribuert til norske aviser til fri bruk (avisene betalte en fast årlig sum for å abonnere på NTBs tjenester). Honoraret jeg fikk i NTB tilsvarte omtrent et standard avishonorar, altså det jeg kunne fått fra hvert enkelt bruker dersom jeg hadde solgt bildet direkte til hver enkelt avis. For et honorar tilsvarende en bruker kunne jeg ”risikere” at bildet mitt ble brukt av 40, 50 aviser. At bildet deretter havnet i arkivet og kunne bli tilbudt abonnentene på nytt uten ytterligere honorar bidro ikke akkurat til å gjøre dealen mer interessant. Da jeg protesterte på denne praksisen ble jeg nok sett på som ”vanskelig” – et rykte jeg håper kleber ved meg fremdeles.

Så lenge NTB var alene om denne praksis var det lett å velge de bort. Når ”alle” innfører de samme betingelsene blir det værre. Velger du de bort blir det ikke mange kjøpere igjen.

Ultimatum

Mange av frilanserne som føler seg skviset av mediekonsernene i dag har jobbet lenge for de publikasjonene de er tilknyttet – og tilknytningen er viktig for omsetningen deres. Det gjør frilanserne sårbare. Det er ikke bare å si nei – og miste oppdrag for tusenvis av kroner. Dette vet utgiverne, og ved å innkalle frilansere enkeltvis på kort varsel til møter der de nye kontraktene blir presentert som et ultimatum legger de et sterkt press på den enkelte. Skriver du ikke under, får du ingen oppdrag for noen av publikasjonene i Hjemmet-Mortensen eller Aller Media-sfæren. Du blir svartelistet.

En grunn til at mediekonsernene vil ha fri gjenbruk er blant annet at ingen leser betaler for stoff på nettet. Da må man kunne spørre seg: Hvorfor har bladene nettsider da? Fordi de tjener penger på annonser selvfølgelig. Og skal de ha en nettside å selge annonser til, må jo siden ha et innhold. Det er der utgiverne vil at frilanserne skal bidra gratis, enda stoffleverandørene jo er selve forutsetningen for at nettsiden eksisterer og at noen gidder å gå inn der.

Tidligere rettsavgjørelser styrker frilanseren

Argumentasjonen minner om den Dagbladet brukte da jeg for snart ti år siden saksøkte avisen for å ha lagt ut bl.a. mine kronikker på nett. ”Vi tjener ikke penger på nettet”, hevdet Dagbladet i retten. ”Nei vel, sa jeg, men dere ser vel et potensial, ellers ville dere vel ikke hatt noen nettside?” Uten å påberope meg spesielle klarsynte evner spørs det vel om ikke Dagbladet.no i dag er viktigere for konsernet en papirutgaven. (Min sak og den såkalte Kokkin-saken noen måneder senere gikk begge til Lagmannsretten og endte med at utgiverne ikke kunne legge ut stoff på internett uten forutgående avtale, med unntak for meningsytringer).

Denne avgjørelsen ligger i bunn av de kontraktene mediekonsernene nå presenterer for sine frilansere. Utgiverne ønsker å frata opphavsmannen og kvinnen bruksretten til eget stoff og bilder uten å kompensere for dette gjennom økte honorarer. ”Vi vet jo ikke om stoffet blir brukt flere ganger, da kan vi i utgangspunktet heller ikke betale for det”, heter det. Det er riktig nok, men det er nok den manglende viljen til å betale når stoffet faktisk blir gjenbrukt som er mest påfallende her.

Minner om arbeidsvilkårene fra århundreskiftet

I bunn og grunn er ikke dette mer mystisk enn at alle vil tjene penger. Det hadde vært like greit at mediekonsernene sa det rett ut. På sett og vis er dette en evig kamnp om beiteretter. Det utgiverne ikke ser, er at de i prinsippet oppfører seg som utdaterte arbeidsgivere fra en svunnen tid – som uten å blunke kunne få seg til å dumpe lønningene til fyrstikkarbeiderne langs Akerselva i Oslo, fordi ”forutsetningene hadde endret seg” og de ville ha høyere overskudd. Denne praksisen rundt århundreskiftet bidro som kjent sterkt til arbeiderbevegelsen og organiseringen i arbeidslivet. Mediekonsernene skrur i praksis klokka tilbake.

Hvor sterkt står frilanserne? De står svakt hvis de ikke er solidariske. Mange frilansere har gått knallhardt ut og sagt at de ikke vil undertegne de nye kontraktene. Men å si det og å gjøre det er to forskjellige ting.

Løsningen på saken er egentlig ganske enkel: Ingen skriver under. Kommer det til å skje? Neppe.

Det vil alltid være nyetablerte, uorganiserte frilansere – som kanskje har det å skrive og fotografere som bigesjeft – som kjøper argumentet om at det er god publisitet og få sakene sine på trykk. Mange kreative yrker har i alle år har aktører som jobber nesten gratis for å få et bein innenfor. Nevn en moteskaper en filmarbeider som ikke har begynt på denne måten. Og flere av de frilanserne som kommer inn i bransjen på denne måten vil sikkert bli dyktige og etterspurte – og kan kreve honorarer til å leve av. I dag er det vel bare frilansere som bl.a. Åsne Seierstad og Johnny Haglund som er i posisjon til å utfordre oppdragsgiverne – men sannsynligvis trenger de ikke det. Det er den jevne frilanser Hjemmet-Mortensen og Aller Media vil skvise.

”Vi stjeler ikke” hevder direktør Alexander Øystå i Hjemmet-Mortensen. Det har han helt rett i – juridisk sett. Men de andre karakteristikkene av det som skjer – og som stemmer – er ikke særlig flatterende for konsernledelsen i hverken HM eller Aller Media.

Les mer:
– Vi stjeler ikke (Journalisten.no)
Kampen om frilansernes opphavsrett (Foto.no)
Det er også opprettet en gruppe på Facebook: “Ikke rør opphavsretten min”. Gruppa har allerede rundt 2.500 medlemmer.

Morten M. Løberg

Redaktør

(Fotografi.no har forgjeves forsøkt å få Aller Media til å kommentere avtalen de har utarbeidet. Andre medier har gjort samme erfaring).

Mer fra Morten M. Løberg

Godt besøkt Photocamp

Arrangørene er godt fornøyd med publikumstilstrømningen til Photocamp som ble avsluttet i...
Les mer