Giorgia Fiorio: The Gift

Giorgia Fiorio: Samaritans Pesach celebration, Muont Garizim, Israel 2007

Ritualer i verdens spirituelle tradisjoner gjenspeiler noe universelt menneskelig, mener fotografen Giorgia Fiorio som gjestet Nordic Light i april. Hun har reist verden rundt og dokumentert ulike uttrykk for klodens åndelige arv.

– Jeg begynner å bli gammel, men jeg har bare gjort tre prosjekter i mitt liv. The Gift er mitt seneste. Jeg jobber ikke så fort, forteller Giorgia Fiorino.

Fotografi møter den italienske fotografen på fotofestivalen Nordic Light hvor hun viser bildene fra sitt siste prosjekt. Fioria har lenge vært opptatt av det menneskelige uttrykk, og hennes forrige prosjekt var en utforskning av maskuline miljøer i vår vestlige kultur. Hun fotograferte blant annet brannmenn, boksere og menn som jobbet i gruver. Alle i et miljø som i siste instans kunne bringe deg ansikt til ansikt med døden. Men underveis oppdaget hun at under denne fasaden fantes noe langt mer universelt, noe som skulle bringe henne videre til prosjektet The Gift.

– Jeg var veldig trukket mot døden som en sosial dimensjon, men jeg fant fort ut at under alle maskene var menneskets fremtoning den samme. For hvilket ultimatum er det alle mennesker til syvende og sist må konfrontere? Jo, vårt forhold til det ukjente. Dette er ikke bare et mannlig eller vestlig tema. Det er jo slik at vi alle en gang blir borte, og hvordan forholder vi oss til det? Og hvordan uttrykker man dette?

– Dette er et stort tema, hvordan kom du i gang?

– Spiritualitet er ikke et vestlig eller maskulint fenomen, det gjelder oss alle, og vår måte å forholde oss til dette ukjente på er å gi det et uttrykk, en fremtoning. Slik skapes det et uttrykk gjennom spiritualitet, som til syvende og siste manifesterer seg i ritualer. Alt dette var nytt for meg og jeg ble overveldet. Hvor skulle jeg begynne? Jeg hadde jo hele verden å ta av… Men jeg begynte med å definere hva prosjektet skulle handle om, og så begynte jeg å jobbe med de eldre religiøse uttrykkene. Det var viktig for meg å ikke bare utforske åpenbaringsreligionene. Disse er jo bare er et par tusen år gamle, mens mennesket har levd med spiritualitet mye lenger enn som så. Jeg ønsket også å utforske østlig mystikk og filosofi, og ritualer knyttet til nedarvede spirituelle tradisjoner.

– Det var med andre ord ritualene som ble stående i fokus?

– Jeg forsøkte å finne likheter i de ritualene som ble gjort i forskjellige deler av verden. Det var interessant hvordan en felles idé som lå i bunn av de forskjellige ritualene ga forskjellige uttrykk. Et eksempel er hvordan man finner renselsesritualer i de fleste kulturer, hvor man vasker seg som et speil på en åndelig renselse. Men måten dette gjøres på kan være svært forskjellig. Et annet eksempel er pilegrimsreiser til hellige fjell, en praksis man kan finne fra Andesfjellene i vest til Japan i øst.
I løpet av 10 år reiste jeg til 38 land og jeg var så heldig å få støtte fra UNESCO til å dokumentere vår imaterielle arv. Og nettopp mangfoldet var viktig her, da mange av disse ritualene er i ferd med å forsvinne. Våre monoteistiske religioner tar i større grad over for naturreligionene, som også gir en ny type makt hvor enkeltpersoner forvalter den spirituelle sannheten. Plutselig blir informasjon makt også innen for den personlige spirituelle opplevelsen.

– Informasjon som makt har på mange måter blitt signaturen på vår tid.

– Se på det arbeidet James Nachtwey gjør. Det er ikke informasjon han formidler, men mening. Og mening er det som får oss til å forstå, og til utvikle oss. Vi glemmer ikke Nachtweys bilder. Men dessverre har det blitt slik at all den informasjonen vi kontinuerlig mottar utsletter hverandre. Vi mottar så mye informasjon at vi mister egenskapen til fordype oss og finne mening. Det er nettopp dette jeg har jobbet med i The Gift, det å formidle mening.

– Tror du vi i vår del av verden forstår de spirituelle uttrykkene vi ser i dine bilder?

– Det er et viktig spørsmål som opptok meg mye når jeg startet med prosjektet. Det var mye jeg selv ikke forsto, for eksempel hvordan folk kunne påførte seg selv smerte i voldsomme ritualer. Men jeg tenkte at jeg måtte møtte dette uten fordommer og heller stille meg spørsmål om hvorfor de gjør det de gjør. For til syvende og sist har vi ingen rett til å dømme andre kulturer, på samme måte som de ikke kan dømme oss. Det ligger andre verdier til grunn for deres handlinger, verdier som er like viktige som våres. Hvordan kan vi påstå at det å bruke store deler av livet foran en datamaskin er bedre enn å leve et liv i harmoni med naturen? Vi er ikke bedre enn dem, vi er bare annerledes. Og det jeg fant ut er at til syvende og sist er ritualer et språk og dermed en viktig del av vår menneskelige dimensjon. Det er en måte å uttrykke noe indre på, noe som er en viktig del av vår arv og vår identitet.

www.giorgiafiorio.com

Tags from the story
,
Skrevet av
Mer fra Pål Otnes

Moment med fotobok om 17. mai

Ingen kan 17. mai som bergenserne. Fotokollektivet Moment står bak fotoboken 17....
Les mer