Nært på med Harald K. Andersen

© Harald K. Andersen

Harald K. Andersen fikk sitt første  kamera da han skulle på klassetur i 1975. Da oppdaget han en verden usynlig for det blotte øyet.

Til konfirmasjonen fikk Harald oppgradert sitt Instamatic til speilrefleks og tok seg jobb på timelab i Drammen. Og det var der han først oppdaget hvordan det hverdagslige kunne bli spektakulært fotografert gjennom en macrolinse og et mikroskop.

– Det var i fotobutikken jeg kom i kontakt med en kunstner. Han ville ha forstørrelse av noen bilder som var tatt gjennom mikroskop av C-vitamin krystaller. Jeg fikk innsikt i hvordan han hadde gjort det. Prøvde litt selv, men med et billig lekemikroskop ble jo resultatet deretter. Jeg la dette på hylla, men tok vare på kunnskapen.

Etter å ha jobbet i flere fotobutikker i nærmere tolv år ble det for mye foto for Harald. Det var ikke lenger et skille mellom jobb og fritid.

– Foto ville jeg holde på med på fritiden. Jeg meldte meg derfor  inn i Lier Fotoklubb i 2000. Her møtte jeg mange spennende mennesker som delte mye kunnskap. Og for omtrent fem år siden begynte jeg å hente tilbake interessen for mikrofoto.

Harald fikk tak i en bok fra Kodak som heter «Kreativ Kamera Teknik» publisert i 1977. I boken var det et eget kapittel om fotografering av mikro krystaller. Han gikk til anskaffelse av et mikroskop og begynte å eksperimentere med Ascorbinsyre (C-Vitamin) kjøpt på apoteket, og sitronsyre kjøpt i dagligvareforretning.

– Kjemikaliene løses opp i vann. Det er viktig at de er i pulverform. I tablettform er det for mye tilsetningsstoffer som bryter ned krystallene. Når oppløsningen er klar, overføres en liten mengde til objektglasset i mikroskopet. Etter ca. et døgn er de klare til fotografering. Da har vannet fordampet og krystallene har vokst fram. Forskjellige krystaller dannes i forskjellige temperaturer. Ascorbinsyre dannes best ved 2 grader, mens sitronsyre gir de beste krystallene ved 12 grader. For å få fram det flotte fargespillet i krystallene kreves det polarisert lys. Dette oppnås ved at man benytter 2 linjerte polafiltere. Et over lyskilden og et i kamera. Ved å vri det filteret som ligger over lyskilden kan man variere effekten.

Selv om råmaterialet er lett tilgjengelig i butikkene har det krevd mye tid og møysommelig arbeid å få frem bildene. I løpet av prosessen har Harald loggført eksperimentene, og all bildemanipulasjon foregår i kameraet.

– Bildene er tatt på 60 x forstørrelse og med en dybdeskarphet på omtrent 0,002 mm. Det som gjør det så spennende for min del, er at man aldri kan forutse resultatet, det blir forskjellig fra glass til glass. Det er litt som snøkrystaller.

I 2013 deltok Harald med bildene i konkurransen «Nikon Small World». der fikk han utmerkelsen «Image Of Distinction».

Skrevet av
Mer fra Elli Trier

3 på rad: Helgens utstillingsrunde

Da er det igjen helg og tid for litt inspirasjon. Her er...
Les mer