Test av Leica SL

Leica SL

Hvordan burde et profesjonelt kamera være hvis det ble konstruert på fritt grunnlag i dag? Mye tyder på at det er akkurat dette spørsmålet Leica stilte seg da de konstruerte Leica SL.

Vi har tidvis betegnet de speilløse systemkameraene for kompakte systemkameraer. Med Leica SL på markedet, blir «kompakt» litt misvisende. Vel er kamerahuset mindre enn mange fullformat speilreflekser, men det er også større og tyngre enn flere av dem.

Det er Leicas første profesjonelle systemkamera med autofokus, det er også et videokamera, og det er et elektronisk kamera nesten uten mekanikk, med avansert trådløs kommunikasjon.

Leica ser SL nærmest som en spesialbygd datamaskin for fotografering med optikk, en datamaskin som kan oppgraderes gang på gang med ny programvare som gir bedre egenskaper og ytelse. Så har også Leica en produktlevetid på 10–15 år i tankene.

Kameraet

Som Leica T er Leica SL frest ut av ett stykke aluminium, og det deler faktisk samme objektivfatning – en fatning som fra første stund er laget for fullformat. Leica kaller nå fatningen L-fatning, men der stopper også de fleste likhetene. Der Leica T er et designer-kamera med betjening inspirert av mobilkameraer, er Leica SL et profesjonelt verktøy for kravstore fotografer.

Kameraet har en 24 Mp CMOS-brikke uten lavpassfilter, basert på samme konstruksjon som den lovpriste bildebrikken i Leica Q. Mange ønsket seg  en «Leica Q med utskiftbar optikk». På mange måter er Leica SL nettopp det.

Kameraet er bygget ekstremt solid, og så godt sikret mot vann og støv at Leica faktisk tester det ved å kjøre kamera med objektiv i oppvaskmaskinen. Dog uten vaskemiddel, får vi tro.

Den kanskje mest oppsiktsvekkende delen av kameraet er søkeren. En elektronisk søker med kraftige 4,4 Mp oppløsning, som Leica har gitt et okular som gir 0,8x forstørrelse med suveren kvalitet og 20 mm øyepunkt. Denne søkeren gjør fordommene mot elektroniske søkere til skamme, og du mister heller ikke kontakten med hurtige motivbevegelser. Latenstiden er kortere enn vi kan oppfatte, sier Leica, og vi kan bekrefte det for vår del. Større, klarer og bedre enn på noen speilrefleks i dag.

Leica SL
Leica SL

Objektiver

Ved leveringsstart finnes bare ett objektiv spesielt laget til Leica SL. Vario-Elmarit-SL 24-90mm f/2.8-4 Asph er normalzoomen med optisk bildestabilisator som matcher kameraet fullt ut. Før sommeren skal neste objektiv slippes, telezoomen Leica APO-Vario-Elmarit-SL 90–280 mm f/2,8–4 Asph, og i løpet av året normalobjektivet Leica Summilux-SL 50 mm  f/1,4 Asph.

Nåværende og fremtidige objektiver til Leica T kan benyttes, men da settes kameraet automatisk i APS-C-modus. Det er fire T-objektiver i dag, tre av dem zoomer, og to nye skal komme i løpet av første halvår 2016: en lyssterk normal (35 mm f/1.4) og en telemakro (60 mm f/2.8). Alle disse har autofokus.

Med en M-adapter får du tilgang hundrevis av objektiver med Leica M-fatning, bl.a. 48 nåværende fra Leica alene. Med manuell fokus, så klart. Har du ett av de 51 Leica R-objektivene liggende, vil også disse kunne brukes med en R-adapter, og de 16 S-objektivene (mellomformat) likeså. Leica vil dessuten levere en adapter til cine-optikk med PL-fatning, og tredjeparter vil nok også tilby flere adaptere.

Det er litt tynt foreløpig, siden adapter ikke helt er det samme som «native» objektiver. Men Leica tenker langsiktig.

Vi brukte selv en 28 mm Summicron-M med M-adapter, og riktig bra resultat. Vi fikk også testet en Leica Vario-Elmar-T 18–56 mm f/3.5–5.6 Asph, som klart manglet AF-ytelsen til SLs egen normalzoom, men ga helt OK 10 Mp-bilder.

Så langt er altså det sterkt begrensede utvalget av optimalisert optikk en ulempe, men ett sted må jo Leica begynne.

Egenskaper

Vi har nevnt søkeren, men må også nevne skjermen, en 2,95″ LCD-skjerm av ganske tradisjonell utførelse, men med fingeravtrykkmotstand og ripemotstand. Den er fast, så videofilmere bør belage seg på en ekstern HDMI-skjerm.

Autofokusen er kontrastbasert, og Leica hevder den er «verdens raskeste». Den er rask, men vi tror Leica tar litt hardt i. Leica SL har også de fleste fokus-måter du forventer, som følgefokus, ansiktfokus, touch-fokus og sone-fokus.

Her er også innebygd GPS og WiFi, og  med Leica SL-appen kan du ta kontroll over kameraet fra en mobil enhet (Android og iOS),  ta bilder og video, og legge dem rett ut på nett – uten å berøre kameraet.

I studio kan du koble kameraet til en Mac eller Windows-PC via USB 3.0, fotografere og styre bildene direkte inn i arbeidsflyten. Råfilene er 14-bits Adobe DNG, og med kameraet følger en lisens Adobe Lightroom.

Ergonomi

Leica SL er i seg selv relativt lite, men med mye metall tyngre enn andre speilløse kameraer. Det kraftige håndgrepet gjør det sikkert og godt å holde i, og det gummikledde friksjonsbelegget forsterker dette.

Som vanlig har Leica laget en betjening som skal gjøre det lett å tenke bilder når du fotograferer, og ikke teknikk. Læreterskelen for å fininnstille kameraet er der, det er først når du legger de funksjonene du helst bruker under fotograferingen til de rette knappene at du kan legge øyet mot søkeren og jobbe intuitivt.

Når du skal bla gjennom bilder og vurdere dem, fungerer touch-skjermen bra, ellers fikk vi lite bruk for den. Vi har ikke prøvd håndgrepet, men tror det er en fordel med de store objektivene (24–90 mm er stor, og den kommende 90–280 mm enda større og tyngre). Med normalzoomen veier kameraet rett under 2 kg.

Leica SL
Leica SL

Ytelse

Mye handler om ytelse med Leica SL. Selv om vi ikke tror kameraet egentlig er en konkurrent til hverken Nikons og Canons proffkameraer, eller Sonys fullformat A7-serie, er det klart at Leica SL har en ytelse som på noen områder er på nivå med de store speilrefleksene, på andre områder mer moderat, men likevel imponerende i forhold til andre speilløse kameraer.

Vi har nevnt søkeren, som er i en klasse for seg. Skuddtakten er hurtig, 7 bilder/sekund med AF og lysmåling mellom bildene (11 bps uten AF) er nesten som EOS 1D X og Nikon D4s, men de sistnevnte har mindre bildefiler. Kameraet leverer ca. 33 RAW-bilder før bufferen er full, og rundt 70 JPEG-bilder.

Lukkeren klarer normale 60 sekunder til 1/8000 sekund, med blitzsynkronisering på 1/250 sek., og er garantert i to år eller min. 200.000 eksponeringer. En lydløs elektronisk lukker finnes ikke.

Batteriet er ganske kraftig, men et helelektronisk kamera drar også strøm. Leica sier ca. 400 eksponeringer på en lading. Det er langt under de store speilrefleksene, men litt bedre enn Sonys A7-serie. Vekten på Leica SL med batteri er 847 g, vel 200 g mer enn Sony A7R II, og 100g  mindre enn f.eks. Canon EOS 5D Mk III.

Video

Leica SL er bygget fra bunnen av også som et videokamera, og har som sådan et rikt utvalg egenskaper og meget god ytelse.

Våre videoopptak kan ikke sies å være profesjonelt grundige, men bekrefter at både med Full HD og 4K (4096/3840 × 2160) er bildet solid og fritt for vanlige artefakter, følgefokus pålitelig (med 24–90 mm) og eksponering problemfritt. Kameraet beskjærer bildet til ca. APS-C-format med 4K video, mens Full HD kan benytte hele bildebrikken. Med de kompakte T-objektivene blir Leica SL dermed et svært kompakt 4K-kamera, og kvaliteten er upåklagelig. Du kan filme med V-log og L-gamma, og lagre til HDMI med 4:2:2/10 bit fargedybde; direkte til SD-kort er den 4:2:0 med 8 bits. 4K video tas opp med 24 eller 25 bps, Full HD med 24, 25, 30, 50, 60, 100 og 120 bps.

Lydopptak skjer med 48 kHz og 16 bits sampling. Kameraet har ikke innebygd mikrofon- og hodetelefonutgang, men Leica selger en adapter som gir begge kontaktene som ekstrautstyr. I skrivende øyeblikk er levering og pris på denne ukjent.

De to minnekortplassene, begge SD-kort, har henholdsvis støtte for UHS II med 100 MB/s og UHS I med 30 MB/s. Det er altså den første kortplassen du vil bruke til 4K video. Opptakene er maks ca. 30 minutter, eller maks. 4 GB.

Bildekvalitet

Når det kommer til stykket, er likevel bildekvaliteten på stillbilder kanskje det viktigste for en potensiell kjøper.

Vi berømmet bildekvaliteten til Leica Q, og den er ikke overraskende ganske mye av det samme på Leica SL. Bildene blir normalt gjengitt med høy kontrast, og detaljeringen er svært bra for et 24 Mp kamera. Dynamikken er meget god, men enda bedre blir den om du bruker den innebygde automatiske HDR flereksponeringen på kontrastrike motiver. Selv uten HDR er et RAW-bilde med fornuftig etterarbeid i stand til å takle de fleste kontrastrike motiver, med litt etterarbeid og støybehandling. JPEG-filene  viser lite støy, men likevel god detaljering, også på høy ISO. Leica er konservative i støybehandlingen, slik at detaljene ikke viskes vekk. Flere produsenter kunne lære av det.

Konklusjon

Leica SL ligner ingen andre kameraer på markedet i dag, men er utvilsomt en indikator på fremtidens profesjonelle satsning fra Leica. Mangelen på dedikert optikk gjør det nok mest aktuelt for dem som allerede har Leica-optikk som passer, evt. med adapter. For eiere av Leica R-optikk, neppe mange her i landet, er det unikt.

På sikt tror vi Leica SL finner sin nisje, og eiere av Leica S vil finne et kamera med mange av de samme kvaliteter, men mer praktisk utenfor studio. Prisen er høy, men avviker ikke mye fra de profesjonelle japanerne. Kvaliteten er av godt Leica-merke.

Et fantastisk kamera som ennå er en del av et ungt system.

Full test sto på trykk i Fotografi # 1 2016 og kan leses på vår nettbrett-utgave.

www.leica-camera.com

Tags from the story
, ,
Mer fra Toralf Sandåker

Nordic Light-høydepunkter onsdag

På onsdagens program på Nordic Light stod høydepunktene i kø. Magnum-fotograf Bruce...
Les mer