Litt nei og litt ja

Audun Nygaard vant 2. runde i Årets fotograf med dette – manipulerte – naturbildet. Juryens valg og begrunnelse – eller mangel på begrunnelse – vakte debatt her på Fotografi.no

Bildemanipulasjon kan være greit, men det kan også være utilbørlig juks. Redaktør Tore Holter behandler temaet i siste nummer av Fotografi.

Audun Nygaard vant 2. runde i Årets fotograf med dette – manipulerte – naturbildet. Juryens valg og begrunnelse – eller mangel på begrunnelse – vakte debatt her på Fotografi.no

En profilert norsk naturfotograf, bosatt i Sverige, er tatt med buksa nede. Bildene hans av gaupe, som han fikk mye oppmerksomhet for, ble ikke tatt i skauen, men hentet fra nettet, og trikset og mikset i Photoshop. Saken er nå godt kjent i naturfotokretser, og her har man nok følt seg presset til å understreke at dette slett ikke er vanlig praksis blant norske naturfotografer.

En ting er at vedkommende naturfotografs troverdighet er helt ødelagt. Bildene hans vil i all fremtid bli møtt med skepsis. På den annen side vil kanskje noen si at «så enkelt kan det altså gjøres, er det først oppdaget ett dårlig egg i kurven, finnes det sikkert flere». Det er imidlertid ingen grunn til å tro noe slikt. Norske naturfotografer er – slik vi kjenner dem – profesjonelle i sin holdning, og arbeider svært seriøst med bildene sine.

Fritt fram for juksemakere

Fotografiet har sin egen etikk, sannhetskravet er ufravikelig – i hvert fall når det gjelder naturfotografi og presse. Her tillates verken juks – eller digital manipulering utover den nødvendige finpussen. Men det finnes ingen dommerkontroll, ingen  «doptester» – det er egentlig fritt frem for de fotografene som gidder å bruke tid på å designe bildene sine. Internasjonalt har det imidlertid vært få tilfeller der juks har vært påvist. Da National Geographic i sin tid flyttet litt på Giza-pyramiden for å få bildet til å passe inn på forsiden var det nesten bare til å le av. Verre er det når reportasjebilder, eksempelvis fra krigssoner, snekres for ekstra dramatisk effekt.
Det er en helt annen historie når vi beveger oss over på motefotografiet. Her er det fritt frem, og ingen griner på nesa. Er modellene så perfekt vakre som de fremstår på bladsidene? Knapt. Her er det digitale inngrep som gir deg lytefri ansiktshud og perfekt kropp. Praksisen er så utbredt at enkelte modeller krever denne type justering i sine kontrakter. Fenomenet har imidlertid sine historiske røtter. De store Hollywood-fotografene var riktignok rene genier med sine lyssettinger, men justeringer var påkrevet – huden måtte være naturlig perfekt.  Men så var filmstjernene på den tiden mer gudommelige enn menneskelige. Fotografiet har – etter hvert med god hjelp av Photoshop – vært viktige instrumenter i å skape tidens skjønnhetsidealer.

Kunst bedømmes på estetisk innhold

Men det er i kunstfotografiet at Photoshop virkelig eksellerer. Her er det ingen som stiller spørsmål ved prosess eller teknikk. For markedet er det sluttresultatet som teller. Bildet bedømmes kun på estetisk innhold. Selv om noen enda jobber med stort sett streite bilder, er det andre ytterpunktet bilder som så å si er snekret helt i Photoshop. Den kjente hollandske fotografen Désireé Dolron er et godt eksempel på det. Bildene hennes har et fantastisk fotografisk uttrykk, men de er rene Photoshop produkter.
At vi her befinner oss i fotografiets grenseland er udiskutabelt. Spørsmålet er eksempelvis om Dolrons bilder i det hele tatt kan kalles fotografi. Vi er langt unna klassisk fotografi, Cartier-Bresson og det avgjørende øyeblikk.

Tore Holter

Tags from the story
,
Skrevet av
Mer fra Redaksjonen

En Dawid er en – Dawid

Gjennomgående for Dawids produksjon er det enkle, tydelige og konsekvente bildespråket, som...
Les mer