Margaret Bourke-White og Elisabeth Meyer på Preus Museum

Franklin D. Roosevelt with his wife, Eleanor, 1938. Courtesy Gary Davis © Time & Life / Getty Images.

Preus Museum presenterer to kvinnelige fotografer som på hver sin måte var pionerer innen fotojournalistikken. Margaret Bourke-Whites “Moments in History” og “Bruddstykker – fortellinger fra Elisabeth Meyers arkiv” vises ut året i Horten.

Det er to spenende fotografer som man nå kan besøke i Horten. To utstillinger med kvinner som var tidlig ute med å bruke det fotografiske mediet til å dokumentere verden utenfor sine egne hjemlands grenser.

Margaret Bourke-White-utstillingen fordyper seg i arbeidet til denne unike fotografen som så en lukket dør som noe tiltalende, og som utrettelig forberedte nye historier. Utstillingen fokuserer spesielt på arbeidene hun gjorde i Sovjet, Tsjekkoslovakia, Tyskland, England og Italia på 1930- og 40-tallet. 

Margaret Bourke-White (1904-1971) blir sett på som den første kvinnelige fotojournalisten i fotohistorien.

Hun var en kvinne forut for sin tid som ønsket å bryte nytt land, og hun maktet å oppnå mål som var svært vanskelige å nå for kvinner flest. 

Hun var den første kvinnelige krigskorrespondenten, den første kvinnelige fotografen i arbeidsstokken til både Life og Fortune som hun jobbet for fra første årgang, den første vestlige fotografen som fikk lov til å fotografere i Sovjetunionen i 1930, den første kvinnen til å jobbe i kampsoner i løpet av andre verdenskrig, og en av de første fotografene som kom inn i og dokumenterte konsentrasjonsleirene.

Etter andre verdenskrig ble hun interessert i den anti-voldelige fredskampanjen til Gandhi og reiste flere ganger til India for å dokumentere Mahatmas fredelige kamp. 

Margaret Bourke-White ville være sin tids «øye», og bildearven hun etterlot seg vitner om hennes «utrettelige ønske om å være på scenen når historien skapes» som hun selv uttrykte det. Hun forlot aldri frontlinjen og bildene hennes reiste over hele verden, ofte på forsiden av Life og Fortune.

Elisabeth Meyer

Elisabeth Meyer er en sjelden skikkelse i det norske kulturlandskapet. Som ung kvinne, journalist og fotograf reiste hun i Persia og India på 1920- og 1930-tallet og skrev portretter av Atatürk og Gandhi, lenge før de ble ikoniske figurer på verdensscenen – og lenge før det var vanlig at kvinner rapporterte fra den store verden der ute.

Meyer publiserte regelmessig artikler og fotografier i Aftenposten, Urd og Magasinet for alle og utga blant annet bøkene En kvinnes ferd til Persia (1930) og En kvinnes ferd gjennem India (1933). 

I de drøye tretti årene hun var aktiv, laget hun reportasjer fra Norge, Norden, ulike land i Europa, Iran, Irak, Syria, India, Mexico og Alaska mfl. Meyer arbeidet hovedsakelig som reportasjefotograf og skrev sine egne artikler. De fotografiske motivene beskriver de samfunnene hun oppsøkte og byr på levende skildringer av både mennesker og miljø.

Fra Meyers død i 1968 frem til år 2000 var arkivet etter henne en godt bevart hemmelighet. Det ble oppbevart i en garasje hos en privatperson, og Meyer var nær ved å bli glemt. Våren 2000 ble Preus museum kontaktet av den daværende eieren, som ønsket å donere arkivet til museet. Arkivet etter Meyer gir oss en enestående mulighet for innsikt i en viktig del av norsk fotohistorie. Det består av ca 50 000 fotografieske objekter, 600 private brev, utkast til artikler, notater og så videre, noe som til sammen gir et unikt innblikk i Meyers liv og profesjonelle virke.

I utstillingen og boken følger vi henne på noen av hennes viktigste reiser, vi kan lese brev og notater, og vi kan følge utviklingen av hennes fotografiske kunstnerskap fra reportasjefoto til et mer modnet og selvstendig fotografisk uttrykk.

Begge utstillingene står til femte januar 2014.
www.preusmuseum.no

Skrevet av
Mer fra Redaksjonen

Arne Næss og rullesteinene som forsvant

I det aktuelle nummeret av Fotografi skrev Petter Mejlænder om rullesteinene som...
Les mer