Slik tar du bedre påskebilder

Hvit snø kan lure kameraet ditt trill rundt. Ofte blir påskebildene grå, men hvorfor? Dette er påskekrimmen i år.

Lysmåleren i kameraet tror at alle motiver er gjennomsnittsmotiver, i den grad lysmåleren ”tror” noe som helst. Et gjennomsnittsmotiv – i fototeknisk forstand – er et motiv med både lyse og mørke motivelementer. Tar vi en jevn fordeling av lyse og mørke valører og blander disse sammen til en ensfarget ”gjennomsnittsvalør”, blir det grått. Når motivet er ei snøhvit fjellvidde, prøver kameraet å tilpasse motivet til ”gjennomsnittsmotivet”. Hvit snø blir gjengitt gjennomsnittsgrått.

Eksponeringskompensasjon
Når bildet ditt blir mørkere enn forventet, sier vi at det er undereksponert. Bildesensoren eller filmen har fått for lite lys. Dette er det lett å rette på. Du finner innstillingen for eksponeringskompensasjon og stiller denne på +1. Da får bildet dobbelt så mye lys og blir betraktelig lysere.

Hvis du ikke er så vant til kameraet, er det enkleste å ta det i bruk slik det er innstilt fra fabrikkens side. Bruk av eksponeringkompensasjon endrer ingen av de øvrige innstillingene på kameraet, så du trenger ikke være redd for å gjøre noe feil. Bare husk å stille kompensasjonen tilbake på null når du har fotografert bildet.

Hvis du er litt bedre kjent med digitalkameraet ditt, finnes det et par hjelpemidler du kan bruke når du skal vurdere om eksponeringen er riktig. Selv om bildet ser bra ut på den lille visningsskjermen, kan det være vanskelig å bedømme ordentlig, særlig i svært sterkt eller svært svakt lys.

De fleste digitalkameraer har et såkalt overeksponeringsvarsel. Det fungerer slik at det blinker i de lyseste områdene i bildet hvis disse har fått så mye lys at de blir helt hvite. At blanke reflekser eller mindre partier i snøen blinker hvitt gjør ikke så mye, mens hvis f.eks. ansikter er helt ”utbrent”, blir ikke de som er fotografert særlig fornøyde!

Råd: Ha overeksponeringsvarselet påslått for kontrollens skyld.

Hvis du vil lære enda mer om hvordan du vurderer eksponeringen og valørgjengivelsen i bildet ditt, skal du lese det kurset som heter ”Slik leser og bruker du histogrammet”. Histogrammet er en grafisk gjengivelse av alle tonevalørene fra svart til hvitt.

Blitz
Når skituren er over og du fotografer inne, dukker det evinnelige problemet med røde øyne opp! Jo mer kompakt kamera du har, jo værre blir det. Hvorfor? Fordi blitzen er plassert så nær objektivet!

Forklaringen på fenomenet er at blitzlyset reflekteres fra netthinnen bak i øyet. Netthinnen er dekket av en rekke bittesmå blodårer, og det er blodet som setter farge til refleksen. Jo svakere belysning, jo større er pupillen vår, og jo større blir de ”røde øynene”.

Hva med ”anti røde øyne”-funksjonen, mange kameraer har jo dette? Svaret er at det virker ikke. ”Anti røde øyne”-funksjonen sørger for å fyre av en serie blitzblink før bildet blir tatt, for å få pupillen til å trekke seg sammen. Saken er imidlertid den at pupillen hos voksne mennesker trenger lengre tid for å trekke seg sammen. Du oppnår ikke noe annet enn å gjøre alle og enhver oppmerksom på at du skal ta et bilde, og når det siste blitzblinket avfyres og bildet fotograferes, ser alle passe forundret ut fordi de lurer på hvorfor du tar så mange bilder.

Da har du en annen blitzfunksjon som er mye bedre! Den heter ”Slow sync” og tvinger kameraet til å velge så lang lukkertid at du fanger opp mer av lyset i omgivelsene. Bildet ditt ser straks mer veleksponert og riktig belyst ut.

Lysfølsomhet
Dersom du har automatisk innstilling av kameraets lysfølsomhet, skal du velge dette. Kameraet vil velge så høy lysfølsomhet som mulig i svak belysning. Det fører igjen til at blitzlyset ikke trenger være så kraftig. Kombinerer du automatisk innstilling av lysfølsomheten med ”Slow sync”, minsker du faren for ”røde øyne” når du fotograferer med et kompaktkamera med innebygd blitz.

Hvis kameraet ditt ikke har automatisk innstilling av lysfølsomheten, kan du som regel velge den manuelt. Innstillingen heter ”ISO”, og jo høyere verdi du velger, jo mer lysfølsomt blir kameraet. ISO 100 og ISO 200 er ”normalfølsomhet”, ISO 400 og mer er ”høyføslomt”.

Skal du være helt sikker på å unngå ”røde øyne”, må du få blitzen lenger unna objektivet. Hvis du har et lite kompaktkamera med innebygd blitz, trenger du rett og slett en ekstra, løs blitz som kan festes i kameraets tilbehørsko. Da får du som regel den nødvendige avstanden til objektivet.

Råd: Bruk separat blitz hvis du har. Velg høyere lysfølsomhet inne enn ute.

Råd: La blitzen stå på ”Slow sync” når du fotograferer helt vanlige familiebilder innendørs.

Nok strøm
Er det kalt ute, går kameraet fortere tom for strøm. Det vil si, batteriet er nok ikke tomt, men det yter mindre i kuldegrader. Alle som vil sikre seg mot å stå der uten strøm, må ha et ekstra batteri. Ta med laderen også, for uten strøm, ingen bilder. Moderne batterier tåler fint klattlading, bare du tømmer det helt en gang i blant før du lader det opp igjen.

Nok minne
Ikke noe er så ergelig som å ha fullt minnekort i kameraet når du vil fotografere mer. OK, du kan velge å fotografere med lavere bildekvalitet, da får du plass til mange flere bilder på kortet. Eller du kan kjøpe et minnekort til. Å ha bare ett minnekort blir som å reise til fjells med bare en film, når du vet at du kommer til å ta mange bilder. Kjøp gjerne et minnekort med 512 MB minne, da får du mest plass for pengene. Hold deg til anerkjente merker. Prøv å unngå å slette bilder fra kortet, slett i hvert fall ikke andre bilder enn de siste bildene du har fotografert. Blar du deg tilbake i ”bildebunken” og sletter for å frigjøre plass, blir minnekortet fragmentert og du kan miste alle bildene.

Råd: Slett aldri bilder på minnekortet. Ha heller ekstra kort.

Råd: Formatér alltid kortet i kameraet (ikke på datamaskinen) når du skal tømme kortet for bilder og begynne å fotografere på nytt.

Bildekvalitet og oppløsning
Hvis du ikke er så vant til å bruke digitalkameraet ditt, kan du trygt la innstillingene for bildekvalitet stå innstilt slik de er fra fabrikkens side. Hvis du vil styre dette selv, har du som regel minst tre bildekvaliteter å velge blant. Velg den høyeste kvaliteten i det filformatet som heter JPEG hvis du vil ha best mulig bildekvalitet uten å måtte behandle bildet på datamaskinen etterpå. Lavere kvalitet er bare for dem som ikke har råd til ekstra minnekort!

La alltid kameraet stå innstilt på høyeste oppløsning. Noen digitalkameraer er slik at lav bildekvalitet også medfører lavere oppløsning. Det innebærer kort og godt at du ikke bruker alle bildepunktene (pikslene) på bildesensoren. Hvis du har betalt for seks millioner piksler, er det liten grunn til å redusere dette til f.eks. tre millioner. Er denne kvaliteten god nok, har du kjøpt for dyrt kamera!

Mer fra Morten M. Løberg

Semiproff Pentax med høy lysfølsomhet

Pentax K-5 er et nytt middels priset, halvprofesjonelt DSRL-kamera med lysfølsomhet opp...
Les mer