Slik tar du i bruk et digitalt speilreflekskamera

Stadig flere kjøper speilreflekskamera når de skal ha nytt digitalkamera.

Mens kompaktkameraet har et fast montert zoomobjektiv kan dy skifte optikk på et speilreflekskamera. Du kan sette på en kraftig telezoom hvis du vil fotografere på lang avstand – f.eks. dyr. Eller du kan sette på et makroobjektiv hvis du vil ta nærbilder av blomster. De nyeste speilrefleksene er mer kompakte i formen enn sine forgjengere.

Et speilreflekskamera har en rekke innstillinger som er ”forhåndsinnstilt” av produsenten. Vi kaller dette fabrikkinnstillinger eller ”default”-innstillinger. Det betyr at du kan ta kameraet i bruk uten å vite annet enn hvor du finner ”på”-bryteren og utløseren, og få ”standardbilder”.

Du kan også stille inn funksjonene selv slik at kameraet gir deg bilder slik du ønsker de skal se ut og som har bedre teknisk kvalitet. Du kan bl.a. stille inn kameraets lysfølsomhet, bildeoppløsning og hvilken filtype bildet skal lagres som. Du kan videre velge bildekvalitet, ”fargepalett” (fargerom), hvitbalanse, kontrast og oppskarping.

ISO

Innstillingen for lysfølsomhet (ISO) kan stå på auto dersom du vil at kameraet skal velge for deg. Dette er som regel også fabrikkinnstillingen. I svakt lys vil kameraet velge høy lysfølsomhet (høy ISO-verdi). I sterkt lys vil kameraet velge laveste lysfølsomhet (ISO-verdi).

Lav ISO-verdi er en fordel. Høy ISO-verdi kan gi fargestøy i mørke bildepartier, men høy ISO-verdi kan være nødvendig i svakt lys for å sikre skarpe bilder (kort nok lukkertid til å holde kameraet støtt i fotograferingsøyeblikket).

Råd: Velg laveste ISO-verdi som er mulig under de rådende lysforhold.

Les mer: Slik velger du riktig lysfølsomhet.

Bildeppløsning

Bildeoppløsning heter gjerne ”Resolution” i menyen, og fabrikkinnstillingen er ”full”. Full bildeoppløsning betyr ganske enkelt at du utnytter alle bildepunktene (pikslene) på bildesensoren. Hvis du stiller kameraet på redusert oppløsning, slår kameraet to eller fire piksler sammen til ett. Hvis kameraet ditt yter 14 megapiksler (bildesensoren har 14 millioner bildepunkter), vil redusert bildeoppløsning i praksis gjøre om kameraet ditt til et kamera med syv megapiksler eller mindre. Redusert oppløsning betyr i praksis plass til flere bilder på minnekortet, men det betyr også at bildene ikke kan forstørres like mye uten tap av skarphet når du skriver de ut.

Råd: La alltid bildeoppløsning stå innstilt på ”full”.

Filtyper

Den vanligste filtypen for lagring av bilder på minnekortet, heter JPEG (uttales jåddpegg). JPEG er et filformat som komprimerer bildedataene slik at du får plass til mange bilder på minnekortet. Du har gjerne tre grader av komprimering, det vil si tre bildekvaliteter. De kan ha forskjellig benevnelse, men vi kan for enkelthets skyld beskrive de forskjellige bildekvalitetene som JPEG ”best”, JPEG ”middels” og JPEG ”dårligst”. Fabrikkinnstillingen er som regel JPEG ”middels”.

Råd: Velg JPEG i beste kvalitet inntil du blir fortrolig med andre filformater.

TIFF er et filformat som lagrer bildedataene ukomprimert, altså uten kvalitetsreduksjon. Ikke alle kameraer har dette. TIFF krever mer plass på minnekortet og du får plass til færre bilder.

RAW er et filformat som lagrer rådataene fra bildesensoren, og er et filformat til profesjonell bruk. Med råformat kan du senere ”angre” en rekke innstillinger i kameraet når du sitter ved datamaskinen.

Les mer: Slik velger du riktig bildekvalitet.

Fargerom

Fargerom (som regel kalt ”Color Mode”) beskriver hvor briljante farger du får og hvor mange nyanser fargene skal ha. Fabrikkinnstillingen er som regel et fargerom som heter ”sRGB” (forkortelse for ”super RGB”). Det er et fargerom som gjengir fargene med litt forsterket briljans, men uten de aller fineste fargevalørene. Det egner seg til vanlig amatørbruk (utskrifter på hjemmeskriver og kopier på vanlig fotopapir hos forhandleren), samt til avistrykk og web.

Fargerommet ”Adobe RGB 1998” har normal, avstemt briljans og flere nyanser. Dette er et profesjonelt fargerom som du skal velge når bildet skal trykkes på fint papir eller skrives ut på en blekkskriver med fotokvalitet.

Du kan konvertere fargerommet ”Adobe RGB 1998” til ”sRGB” uten kavlitetstap. Du kan ikke konvertere ”sRGB” til ”Adobe RGB 1998” uten kvalitetstap.

Råd: Velg fargerommet ”Adobe RGB 1998”. Konvertér til ”sRGB” ved behov.

Hvitbalanse

Denne funksjonen sørger for å kalibrere fargegjengivelsen slik at du får riktige farger i bildet ditt selv om fargen på lyset forandrer seg. Dette betyr i praksis at du får riktige farger enten du fotografere utendørs eller i lampelys inne. Øyet vårt justerer seg slik hele tiden, så vi legger sjelden merke til at lys har forskjellig farge. I kameraet heter denne innstillingen hvitbalanse (som regel kalt ”White Balance” eller bare ”WB”).

Kameraet står innstilt på “Auto” hvitbalanse fra fabrikken. Dersom du vil at fargen på lyset skal gjengis slik den virkelig er (f.eks. en solnedgang med overskudd av rødt og organge lys) stiller du hvitbalansen på “Dagslys”. Da gjengis lyset slik det er. Dersom blits er den eneste lyskilden, kan du stille hvitbalansen på “Blits”. Du har videre egne hvitbalansevalg for “Overskyet”, “Lysstoffrør”, “Vanlig lyspære” og som regel enda et par valg.

Råd: La hvitbalansen stå på ”Auto” inntil du blir mer fortrolig med de manuelle valgene.

Les mer: Slik stiller du hvitbalansen.
Les mer: Slik stiller du hvitbalansen manuelt.

Kontrast

Dersom motivet ditt inneholder sterke kontraster (f.eks. både lyse og mørke partier i solskinn), er det ikke sikkert du får detaljer og valører i alle partier. Dersom du stiller kontrastgjengivelsen i kameraet på lavest mulig kontrast, får du med flere detaljer og valører i ”ytterpunktene”. De fleste speilreflekskameraene har nå en egen funksjon (kalt “High Dynamic Range”, eller HDR) som automatisk gir bedre detaljer i både lyse og mørke partier ved høy kontrast. Sjekk i valgmenyen at denne innstillingen er slått “På”.

Motiver som i utgangspunktet har liten kontrast (f.eks. i gråvær eller tåke), blir ofte litt ”slappe”. Da kan det lønne seg å stille kontrastgjengivelsen i kameraet på det høyeste.

Motiver med lav kontrast kan alltid forbedres i et bildebehandlingsprogram (du øker kontrasten).

Råd: La kontrasten i kameraet stå på ”Auto” eller på lavest mulig kontrast. Sjekk at HDR er slått “På”.

Oppskarping

Alle digitale bilder må ”skarpes opp” for å se skarpe ut på skjerm og utskrift. Denne oppskarpingen kan skje i kameraet eller i et bildebehandlingsprogram i ettertid.

Det beste er å skarpe opp bildet i ettertid! Graden av oppskarping vil variere avhengig av hvor stort bildet ditt skal være. Du bør derfor slå av oppskarpingen i kameraet. Fabrikkinnstillingen er som regel middels oppskarping. Funksjonen heter som regel ”Sharpening” i kameraets meny.

Råd: Slå av oppskarping i kameraet. Skarp opp bildet i bildebehandlingsprogrammet.

Les mer: Slik skarper du opp bildet.

More from Morten M. Løberg
Prisen klar for Panasonic GF3
Panasonics nye kompakte systemkamera GF3 vil koste ca. 3.500 med objektiv.
Read More
0 replies on “Slik tar du i bruk et digitalt speilreflekskamera”