Test: Panasonic Lumix GH4

Panasonic Lumix GH4.
Panasonic Lumix GH4.

Bare halvannet år etter at Panasonic lanserte toppmodellen Lumix GH3, kommer oppfølgeren, GH4 med blant annet støtte for 4K video. Det er kanskje årets mest spennende kamera, iallfall for dem som kombinerer stillbilder med video.

Panasonics GH-serie har vært kameraene som skal utfordre grensene mellom stillbilder og videofilming. Med GH3 ble videoegenskapene kraftig oppgradert, samtidig som kamerahuset fikk solid magnesiumlegering og værtetting og dermed var bedre rustet for røff bruk. Da vi testet Lumix GH3 fant vi at det var det stillbildekameraet som ga de beste videoopptakene, og hadde de fleste videomulighetene – så lenge lysforholdene ikke ble urimelig dårlige.

Lumix GH4 er nesten identisk sett fra utsiden, og bruker f.eks. samme batterigrep som GH3. Men det er utenpå. Inni er de ikke så like.

Både stillbildeegenskapene og videoegenskapene er kraftig oppgradert. Søkeren er ny og klart bedre, med 2,4 Mp og raskere respons, og LCD-skjermen er blitt oppgradert. Autofokusen er mer effektiv, bl.a. takket være den nye Venus-prosessoren med fire kjerner, som også har gitt mulighet til bedre gjengivelse på høy ISO.

GH4 har fått helt ny lukker, som nå er stipulert til en levetid på 200.000 eksponeringer, men den bidrar også til at korteste mekaniske lukkertid er 1/8000 sekund og blitzsynktiden er blitt 1/250 sek. Den elektroniske og helt lydløse lukkeren fra GH3 er fortsatt der, og klarer nå 1/16000 sekund, samtidig som stillbildeopptak inntil 40 bilder/sekund i full oppløsning er mulig, dog uten autofokus.

Med den mekaniske lukkeren er hurtigste serieopptak 12 bps, eller 7,5 bps med kontinuerlig fokus.

Lumix GH4 kan best beskrives som et avansert videokamera i stillbildeformat. Dent ser vi tydelig i DMW-YAGH-modulen, som er rettet mot profesjonell videoproduksjon.
Lumix GH4 kan best beskrives som et avansert videokamera i stillbildeformat. Dent ser vi tydelig i DMW-YAGH-modulen, som er rettet mot profesjonell videoproduksjon.

Video

Men selv med disse betydelige forbedringene for stillsfotografen, er det videodelen som får størst oppmerksomhet hos GH4.

La det være sagt med en gang: videospesifikasjonene er uten sammenligning de mest utfyllende og avanserte for noe systemkamera på markedet i dag, og langt flere enn vi har mulighet til å gå inn på.

Panasonic har åpenbart tatt det meste av sine profesjonelle videokameraer, sett hva som kan klemmes inn i et G-systemkamera, og gjort GH4 til et fullblods videokamera i systemkameraklær.

Panasonic var pådriveren for Micro Four Thirds-standarden, og har hele tiden hatt for øye at denne standarden skulle rive ned skillelinjene mellom stillbilder og videofotografering. Nå introduserer de altså 4K videoopptak – både såkalt Quad HD (3840 x 2160) og «Cinema 4K» (4096 x 2160).

For å understreke dette ytterligere, leveres også en spesialisert videoboks med grensesnitt både mot balanserte mikrofoner, tidskode og fire BNC SDI-utganger (benyttes bl.a. til liveoverføringer).

Boksen kalles DMW-YAGH, og koster mer enn kameraet, så dette viser mer hva GH4 kan bygges ut til i profesjonell sammenheng enn hva du bør kjøpe som tilbehør nå.

Lumix GH4 har ikke innebygd bildestabilisator, men en rekke av Panasonics objektiver leveres med en god optisk bildestabilisator som fungerer både til stillbilder og video. Her er bildet tatt håndholdt med «videozoomen» G Vario 14–140 mm f/3.5–5.6 O.I.S. på lengste brennvidde, tilsv. 280 mm i småbildeformat. (Foto: Toralf Sandåker).
Lumix GH4 har ikke innebygd bildestabilisator, men en rekke av Panasonics objektiver leveres med en god optisk bildestabilisator som fungerer både til stillbilder og video. Her er bildet tatt håndholdt med «videozoomen» G Vario 14–140 mm f/3.5–5.6 O.I.S. på lengste brennvidde, tilsv. 280 mm i småbildeformat. (Foto: Toralf Sandåker).

Også uten den enheten er nemlig GH4s videomuligheter enorme. Du har selvsagt, som på GH3, inngang for mikrofon og utgang for høretelefon. Du kan strømme ukomprimert video gjennom HDMI-utgangen samtidig som du lagrer en kopi på minnekortet. Videoformatene er både MOV, MP4 og AVCHD i en lang rekke ulike kodeker, frekvenser og datahastigheter.

GH4 har tre ulike arbeidsmodi for videoopptak, som gjør kameraet utrolig godt egnet for å levere opptak til nesten enhver type produksjon:

NTSC (amerikansk-japansk standard) med 23,98, 29,97 og 59,94 bps opptaksfrekvenser, PAL (europeisk) med 25 og 50 bps, samt Cinema med 24 bps – alle kan levere både 4K og Full HD. Datastrømmen er opp til 200 Mbps, og en rekke valg mellom Interframe (IPB) koding, der komprimeringen deles løpende mellom flere filmruter, og All-Intra-koding der hver filmrute i prinsipp er som et komprimert stillbilde.

Det har betydning blant annet for uttrekk av stillbilder fra videoopptak. Med 4K video kan Lumix GH4 ta ut 8 Mp stillbilder av filmopptak, og 2 Mp fra Full HD. Hva bedre er – GH4 kan ta stillbilder under videoopptak uten å forstyrre videostrømmen.

I bruk

GH4 er, som GH3, ganske stort til å være et kamera i Micro Four Thirds-standarden. Det er en god del større enn f.eks. Olympus’ profesjonelle OM-D E-M1, og mer på størrelse med de mindre APS-C-speilrefleks­kameraene.

Dette har gitt Panasonic rom for å lage et kamera som har meget god ergonomi – det er plass til nødvendige knapper og ratt, og kameraet kan godt brukes i regnvær og med frosne fingre.

Panasonic Lumix GH4 er en del av Micro Four Thirds-standarden (MFT), og kan dermed benytte alle objektiver laget for den fatningen, fra Panasonic, fra Olympus og tredjeparter. Utvalget er stort, bare de store speilreflekssystemene kan tilby mer, men til gjengjeld kan MFT-kameraene med adapter benytte nesten ethvert objektiv fra nesten ethvert system som er laget – riktignok manuelt. Dette bildet er tatt med Leica DG Macro-Elmarit 45mm f/2.8 ASPH Mega O.I.S. – laget av Panasonic selv. (Foto: Toralf Sandåker)
Panasonic Lumix GH4 er en del av Micro Four Thirds-standarden (MFT), og kan dermed benytte alle objektiver laget for den fatningen, fra Panasonic, fra Olympus og tredjeparter. Utvalget er stort, bare de store speilreflekssystemene kan tilby mer, men til gjengjeld kan MFT-kameraene med adapter benytte nesten ethvert objektiv fra nesten ethvert system som er laget – riktignok manuelt. Dette bildet er tatt med Leica DG Macro-Elmarit 45mm f/2.8 ASPH Mega O.I.S. – laget av Panasonic selv. (Foto: Toralf Sandåker)

Her er innstillingshjul både foran og bak i tillegg til den kombinerte fireveisvelgeren og justeringsrattet bak på huset. Håndgrepet er godt og med god friksjon, og blir enda bedre for den med store hender når du bruker batterigrepet – da får du også vertikale kontroller.

Men kameraet er heller ikke større enn at det er behagelig å gå rundt med. F.eks. veier et reportasjesett med to kameraer, det ene med en 14–35 mm f/2.8, det andre med 35–100 mm f/2.8 (tilsv. hhv. 12-70 mm og 70-200 mm) snaue 1,8 kg. Et skuddklart videokit med GH4 og 10x videozoom (14–140 mm) veier ca. 800 gram.

Søkeren har en skikkelig øye­musling for okularet, og brillebrukere ser lett hele søkerbildet. Den nye OLED-søkeren er blant de bedre på markedet, om ikke helt på nivå med Fujifilm X-T1. Skjermen er en følsom pekeskjerm som lar deg kontrollere mange av innstillingene med pekefingeren, og med Wi-Fi og smartmobil eller nettbrett kan du kontrollere mange av kameraets funksjoner trådløst, i tillegg til at du kan overføre bilder og filmer.

Her er dessuten fem programmerbare funksjonsknapper, som lar brukeren skreddersy betjeningen til egne preferanser. Vi har brukt GH3 et års tid og nå i en periode GH4 på mange jobber, og opplever dem som svært gode verktøy i praksis.

Bilde- og videokvalitet

Har det skjedd noe med bildekvaliteten og videokvaliteten siden GH3? Den var allerede meget bra, men hva med lysfølsomheten?

Det er ikke store forskjeller i bildekvalitet mellom den nye og den forrige, men de forskjellene som er, er små forbedringer, knapt synlige.

Lumix GH4 gjør jobben for den planmessige fotografen, og tåler godt bruk. Men det er også såpass kompakt at det fint kan tjene som et kamera du alltid har med, særlig fordi du også kan velge mellom en rekke kompakte kvalitetsobjektiver. Her er brukt Panasonics 14–140 mm zoom, som med 10x zoomområde bare veier 265g. (Foto: Toralf Sandåker).
Lumix GH4 gjør jobben for den planmessige fotografen, og tåler godt bruk. Men det er også såpass kompakt at det fint kan tjene som et kamera du alltid har med, særlig fordi du også kan velge mellom en rekke kompakte kvalitetsobjektiver. Her er brukt Panasonics 14–140 mm zoom, som med 10x zoomområde bare veier 265g. (Foto: Toralf Sandåker).

Panasonic vinner på sin presise lysmåling og gode automatikk, og drar maksimalt ut av den dynamikken kameraet kan by på. Sammenligner vi med f.eks. Canons APS-C-kameraer EOS 7D og EOS 70D, så er GH4 samlet på nivå med disse mht. dynamikk og bildestøy, det samme gjelder kameraer som Sony A77 og A65, mens den nye Alpha A77 II kommer litt bedre ut, som Nikons nyere DX-kameraer. GH4 preges av naturlige farger, fine strukturer gjengis troverdig og detaljer er klare med den gode optikken.

Ved høyere ISO-verdier inntrer synlig bildestøy ved rundt ISO 800, men støyen er naturlig og ikke forstyrrende. Kameraet jobber bra med støybehandling (JPEG), og råfilene har nok å gå på, til at et korrekt eksponert bilde fint «overlever» ISO 6400 med litt etterbehandling (se bildet ovenfor).

Når det gjelder videokvalitet, var allerede GH3 blant de beste, kanskje det beste i sin klasse, i samme klasse som f.eks. Canon EOS 5D Mk III.

Vi kan ikke påstå å se klare forskjeller fra GH3 til GH4 når vi tar opp Full HD video (og vi har kunnet sammenligne direkte), men med GH4s mulighet til 4K video får det et klart fortrinn. En ting er selvsagt opplevelsen med 4K i seg selv – hvis du har en 4K-skjerm. Men 4K-filene har så mye data at når vi redigerer dem ned til 1920×1080 Full HD, ser vi en klar forbedring i forhold til GH3. På web sirkulerer det til og med testopptak der man har sammenlignet GH4 med kameraer i Hollywood-klassen, der GH4 kommer svært godt ut.

Konklusjon

Panasonic Lumix GH4 er dels en konservativ videreutvikling av et allerede meget bra stillbildekamera, og dels en radikal nyvinning for fotografer som jobber både med stillbilder og video.

Kameraet har en ytelse, en brukervennlighet og et sett funksjoner som gjør det interessant langt inn i profesjonelle kretser, men koster ikke mer enn at entusiasten har råd til det. Kombinert med det store utvalget av kvalitetsoptikk til systemet, er Lumix GH4 et kamera med enormt potensial.

Tags from the story
,
Mer fra Toralf Sandåker

Årets store systemkamera 2013

Hvilket store systemkamera, eller speilreflekskamera, var det beste i året som gikk?...
Les mer