Tidligere ansatte hedrer Leif Preus

Leif Preus. (Foto: Magne Finslo)

Leif Preus er død. En ruvende skikkelse er gått ut av tiden. Et stort tomrom er oppstått, skriver Magne Finslo ved Preus Pro Lab. Finslo var ansatt ved Preus fotolaboratorium i mange år. Leif Preus bisettes i Horten i dag.

“Mange sitter tilbake med minner. Han har berørt og beriket manges liv. Det gjelder ikke minst oss som var så heldig å få jobbe sammen med ham. Selv hadde jeg ham som kollega og mentor gjennom 25 år, først i Preus Foto og de siste årene gjennom Preus Pro Lab. Det har vært hverdager og festdager, og det vil ta tid å venne seg til at han ikke lenger er der.

Leif Preus var en person vi ble svært glad i. Han var utrolig kunnskapsrik og delte gladelig sine glødende interesser, ikke bare for fotografi, men faktisk også for det aller meste annet. Nesten uansett hva vi snakket om bidro han med sin kunnskap og betraktinger, ofte krydret med små anekdoter.

Han kunne være både formell og også veldig varm og personlig.

Jeg glemmer heller aldri da han forklarte meg forskjellen på en økonom og en forretningsmann. En økonom, sa han, tenker ofte altfor kortsiktig og er ute etter raske gevinster, mens den gode forretningsmannen tenker langsiktig og bærekraftig i et mye lengre perspektiv.

Med langsiktig tenkning og glødende engasjement for sitt fag har Leif Preus hatt stor betydning for svært mange i Horten, men også langt utenfor byens og landets grenser.

Alltid hundre prosnt engasjert

Høydepunktet på en vanlig arbeidsdag var lunsjpausen, hvor jeg var så heldig å dele bord med ham i mange år. Det ble aldri kjedelig rundt lunsjbordet når Leif Preus var tilstede. Han var alltid hundre prosent engasjert i det han holdt på med, det være seg et bokprosjekt, en fotoutstilling, eller kanskje en Ørnkamp. Han grep an de fleste temaene på en så engasjert måte at det titt og ofte slo gnister i flere retninger.

Leif Preus drakk alltid sort kaffe. Denne skulle serveres med både kopp, skål og teskje, som han alltid rørte rundt i kaffekoppen med før han drakk den. En dag spurte en av de nærmeste hvorfor han i all verden rørte i kaffen når han likevel ikke brukte verken sukker eller fløte. Svaret var enkelt: Lyden av teskjeen i kaffekoppen skapte nemlig en forventing om at kaffen ville smake godt – og da gjorde den det!

Forventet alltid det beste

Det er ingen jeg har lært mer av om faget fotografi av enn Leif Preus, selvsagt. Der var han en ener. Leif Preus forventet alltid det beste av alle. Ett av hans mottoer var, ”Hvis det er perfekt, skal jeg vurdere å smile.” Han beskrev en gang for meg det perfekte mørkerommet slik: ”For å unngå uønsket lys og reflekser skal tak, vegger og gulv være sortmalt, operatøren skal ha sorte klær og sist men ikke minst skal han eller hun aller helst være svart (det var sant og si lov å si ’neger’ den gangen). Vi som jobbet i Preus Foto lærte oss alltid å strekke oss det lille ekstra for å levere et ”perfekt” resultat, selv om vi ikke alltid kunne strekke oss fullt så langt som Leif Preus ønsket.

Veldig mye kan trekkes frem av det Leif Preus engasjerte seg i. Men det var selvsagt fotografiet som hadde hovedfokus. I Preus Foto har det alltid blitt produsert stillbilder og for å sitere Leif Preus: ”Et stillbilde er det som beveger deg mest.” Jeg kan ikke bli mer enig! I dag er det vi som står beveget tilbake med de gode minnene om Leif Preus. Vi bøyer hodet og sender våre tanker til Anna Berit og hans nærmeste familie.”

Magne Finslo
Preus Pro Lab

Tags from the story
,
Mer fra Morten M. Løberg

Dokumentarfestival i Trondheim

Trondheim Dokumentarfestival inviterer til videoworkshop med Bombay Flying Club.
Les mer